Verdal Kommune v/komite for Plan og Samfunn står foran et av sine viktigste valg, framtiden til sine innbyggere.
Samfunnets- og enkeltmenneskets livskvalitet - transportmengde på offentlig vei - arealøkning - råderett - naturforvaltning.
Salg av naturressurser.
I 1912 tok herredstyret en viktig avgjørelse for verdalssamfunnets framtid. Salg av 58% av arealet i kommunen, som betydde å gi fra seg kontrollen over store naturressurser for all fremtid.
Verdalsbruket som eies av forsikringsselskapet IF, tjener store penger på driften. Inntektene fra kalkbruddet i Tromsdalen er blitt en meget viktig bidragsyter til det årlige overskuddet.
Verdal Kommune har ressursene, men ikke råderetten og inntektene.
Var det et feil valg?
Salg av livskvalitet, råderett.
Nå over 100 år etter, skal kommunen ta et nytt viktig valg for innbyggernes framtid.
Et vedtak som kan gi store negative ringvirkninger for store deler av kommunen, spesielt Tromsdalen, kalktransportveien, Ørin/Havfrua, som langt overskygger de positive ringvirkningene kalkindustrien tilfører bygda.
Et valg som vil påvirke menneskets livskvalitet i uforutsigbar framtid og framtidige generasjoners medbestemmelse av naturressursene i Tromsdalen.
Jeg vil derfor som en foreløpig avslutning på mitt engasjement i denne viktige saken for befolkningen i nuet og i enda større grad for framtiden, på nytt belyse og dele mine bekymringer for kalkindustriens trenering av å avskaffe transporten fra offentlig vei over til transportbånd i tunnel.
Kalkindustrien har drevet et spill for galleriet i mange år. Nå må det være slutt.
Våre valgte politikere, dere kan ikke selge vår livskvalitet og råderett på grunnlag av småpenger og unngåelse av sannheten.
Hva er livskvalitet?
Livskvalitet handler blant annet om å oppleve glede, verdig mening, tilfredshet, trivsel, trygghet, forutsigbarhet, bedre psykisk og fysisk helse. Livskvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer, blant annet av livshendelser.
Arbeidet for å bedre livskvalitet og psykisk helse er en viktig og likeverdig del av folkehelsetjenesten.
Alle partiene har stort sett i sine partiprogram et sterkt fokus på innbyggernes livskvalitet.
Hva sier det største partiet, Arbeiderpartiet i sitt partiprogram 2015?
De sier blant annet: «Vi legger folkehelseperspektivet til grunn i arbeidet med å utvikle innbyggernes livskvalitet.»
«Vår helse- og velferdspolitikk skal bidra til å sikre en god og rettferdig fordeling.»
«Vi ønsker å forsterke fokuset på innbyggerne.»
Samarbeidspartiet KrF har som hovedparole: «Menneskeverd i sentrum».
Partiene må nå vise sine innbyggere at partiene er til å stole på og at partiene har vilje og kraft til å stå bak sine egne partiprogram.
Partiene må innse, også ut fra egne uttalelser, at smertegrensen for lengst er nådd for lokalsamfunnet.
Å gi tillatelse til å øke uttaket til 3 millioner tonn, før annen transportløsning er på plass for eksempel transportbånd, vil gi umenneskelige forhold.
Vis oss at dere har innbyggernes livskvalitet og menneskeverd fremst i pannebrasken.
Komite for Plan og Samfunn
Det var derfor med nye forhåpninger og en god del frustrasjon jeg leste referatet fra møte til komiteen 22/5-18.
Her går det frem at politikerne innser at transportmengden er i ferd med å bli uakseptabel belastende for lokalsamfunnet og utrykker sterk bekymring for situasjonen.
Denne uttalelsen er på grunnlag av dagens erfaring med et uttak på ca 1,5 millioner tonn – 270 passeringer pr. dag. Så kommer det paradoksale, politikerne mener at uttaket kan økes til 3 millioner tonn – 540 passeringer pr. dag før annen transportløsning for eksempel transportbånd og at målet må være i overskuelig fremtid. Jeg tyder dessverre dette dit hen at våre politikere aksepterer til fordel for kalkindustrien, forverring, dobling av dagens situasjon, frem mot tidligst 2026 eller kanskje for bestandig.
Er valglovnader glemt, lagt i skuffen til neste valg?
Årstallet 2026 må erstatte uttrykket «overskuelig fremtid». Hva er det? 10-15-20 år eller aldri?
Skal en ha forhåpninger om at kalkindustrien skal gå fra teori/trenering og over til praktisk/forutsigbar handling, må komiteen stille eksakte krav.
Dette bekreftes av at bedriften har kjørt på dispensasjon i 15 år, siden 2003, og har på nytt søkt om nye 7 år med dispensasjon av 70 tonnsbiler, men også om utvidelse til 80-90 tonnsbiler som Sintef har anbefalt. Utrolig!
Samtidig som bedriftene ikke ønsker å forplikte seg til å ferdigstille transportbånd i tunnel innen et gitt tidspunkt.
I 2016 sa industriene: «vi tror og håper at transportbånd skal være i drift i 2026».
Bedriftene har lekt katt og mus med befolkningen, politikerne, vegdirektoratet i 15 år. Dette må komiteen for Plan og samfunn ta inn over seg.
Kalktransports påvirkning av trafikken/mennesket:
Jeg har i flere innlegg berørt kalktransportens påvirkning av trafikken i tall, som også gjenspeiler de umenneskelige belastninger samfunnet påføres.
Noen uttalelser fra beboere:
«Jeg er redd for at trafikken skal ødelegge livene våre»
«Vi får antageligvis aldri solgt dette huset slik situasjonen er nå og hva den kan bli»
Nå må politikerne være sitt ansvar bevist, se tilbake på sine lovnader, ha fokus på innbyggerne, gjøre det rette valget, som vil ha betydning langt inn i framtiden.
Virkelighetsoppfattelse – økonomi.
Hvordan oppfatter kalkindustrien transportmengdens belastning på lokalsamfunnet i motsetning til kommunen og befolkningen?
Her er det på plass og referere til søknaden til Verdalskalk, som viser avstanden på virkelighetsoppfattelsen mellom søker, lokalsamfunnet og Verdal Kommunes sterke bekymring.
Sintef rapport 2017 (vedlagt søknaden): "Vurdert/konkludert med at det kan aksepteres en økning i kalkuttak og transport av kalkstein til 4,0 millioner tonn på de aktuelle vegstrekningene uten at dette medfører uakseptabel negativ påvirkning samfunnsmessig og at ulempene for miljø, trafikanter og beboere langs traseen kan aksepteres".
Ovennevnte vurdering stemmer godt overens med uttalelsene til kalkindustrien.
TA 10/11-16: «Vi kan ikke investere før prosjektet er økonomisk gjennomførbart. Vi håper alle at dette vil være lønnsomt før 2026 og før vi produserer 4 millioner tonn pr. år», sier Mork.
Allerede nå i 2018 er industrien på etterskudd. Noen som er overrasket?
Som det går frem, er det stor forskjell på virkelighetsoppfattelsen av hva lokalsamfunnet kan/bør tåle av belastninger fra kalktransporten.
Kalkindustrien legger overordnet vekt på økonomi og ser helt bort fra sine visjoner, ansvar og menneskets lidelse og tap av livskvalitet.
Transportbånd:
Allerede i februar 2013 la Multiconsult fram en rapport som konkluderte med "ut fra en totalvurdering av miljøkonsekvenser og kostnader anbefales det for neste fase av prosjektet å gå videre med transportbånd i tunnel". Hvor ble det av neste fase?
I oktober 2017 anbefalte Sintef ut fra en vurdering, at transportbånd på overflaten vil være den økonomiske mest gunstige løsningen for transportbånd, med følgende forbehold: "Det er ikke gjennomført konsekvensutredning for noen av alternativene, kun en overordnet vurdering av enkelte miljø- og samfunnsaspekt".
Kalkindustrien har allerede antydet at valget vil falle på transportbånd på overflaten. Det vil medføre lange og tidkrevende forhandlinger med privatpersoner, kommune, fylke, stat og som mest sannsynlig vil ende med avslag.
Det vil og skal være betydelig vanskeligere eller umulig å få samfunnsaksept for en plan som vil ødelegge store områder blant annet jordbruksareal for all framtid, enn en plan som bevarer områdene i nåværende form etter at byggeperioden er over.
Dette er ikke bare et økonomisk valg, det er også et nytt bevis for en bevist trenering, tillater jeg meg å påstå.
Berørte grunneiere har allerede i en avisreportasje i 2017, gitt uttrykk for at de kun vil akseptere transportbånd i tunnel som den eneste farbare vei og som en god løsning for lokalsamfunnet og seg selv. Fylkesmannen har i sin høring (KDP) påpekt «Kalkforekomstene i Tromsdalen er av en slik dimensjon og verdi at landbruksavdelingen legger til grunn et transportbånd fra Tromsdalen til Ørin må kunne etableres uten dramatiske konsekvenser for landbruket.»
Kalkindustriens fokusområder
På papiret, miljørapporten, er dette noen av industriens visjoner, men som de hittil ikke har etterlevd i verdalsamfunnet.
- Være akseptert av samfunnet
- Vårt omdømme er vårt ansvar
- Våre verdier, tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og framtidsrettet
- Samfunns- og miljøansvarlig
- Våre omgivelser, vårt ansvar
- Sørge for en god balanse mellom best mulig resultat og vår evne og vilje til å ta samfunns- og miljøansvar.
Et lokalsamfunn kan og må ikke ødelegges pga storindustriens umettelige krav om optimal verdiskapning.
De store pengene ut av kommunen. De umenneskelige belastningene forblir i kommunen og vil øke dramatisk dersom våre politikere ikke har fokus på sine innbyggeres livskvalitet.
Tidsplan, forutsigbarhet
Mitt forslag om at det er mulig med å realisere transportbånd i drift senest i 2026 er basert på tall fra Sintefs rapport nr. 2 og som industrien selv lanserte i 2016 som en mulighet.
Prosjektering mm, minimum 3 år. Anbud, offentlig godkjennelse og anskaffelsesprosess, minimum 2 år. Byggetid: Transportbånd i dagen, 2 år. Transportbånd i tunnel, 4 år (min tilføyelse).
Dersom kalkindustrien mener alvor av uttalelsen i TA før jul, om at de vil sette fullt trykk på det videre arbeidet og starter detaljutredningen nå, er dette meget realistisk.
Vegdirektoratet har i flere år forventet en virkeliggjøring av transportbånd, men alt står på stedet hvil.
Så kom svaret på dispensasjonssøknaden.
Høsten 2016 søkte Verdalskalk for n'te gang om fortsatt dispensasjon for å frakte kalk med 70 tonnsbil (nyttelast 46 tonn). I vår sendte fylkeskommunen inn en høringsuttalelse der de støtter alle industriens argument for fortsatt transport med 70 tonnsbiler og uttak på 4,0 millioner tonn.
Vegdirektoratet har avslått søknaden, Innherred 21/7-18, om ytterligere 7 års dispensasjonsrett. Dispensasjonene som Verdalskalk har hatt i 15 år, ufattelige 15 år, har vært en sovepute, en planlagt sovepute (går det så går det) fra kalkindustrien.
Dette har igjen bidratt til å gjøre groforholdene til "gulrota" (Gunnar Gustad) bedre og bedre. Forhold som også har blitt bedre av at fylkeskommunen ikke har vært interessert i å stille konkrete krav, men heller vært en støttespiller til kalkindustriens ødeleggelse av lokalsamfunnet.
Dette speiler seg også i at fylkeskommunen har inngått avtale med Verdalskalk om et spleiselag til gang- og sykkelveg. Fylkeskommunen har akseptert at avtalen kun gjelder under forutsetning av at dispensasjonen forlenges.
Kjenner ikke fylkeskommunen til at smertegrensen er nådd, eller bryr ikke fylkeskommunen seg om livskvaliteten til befolkningen i Verdal?
Vegdirektoratet har gjennomskuet kalkindustrien og fylkeskommunen.
Nå må politikerne i Verdal ta de rette grep.
Er kalkindustrien troverdig?
Jeg har tidligere ved flere innlegg påpekt at industrien opererer med feilinformasjon, bevist eller ubevist, når det gjelder blant annet antall kalkbilpasseringer på transportstrekningen. Tallene ÅDT finnes i rapporter, avisinnlegg og dessverre ikke minst i planforslaget/søknaden som Verdalskalk leverte til kommunen april 2017. Dette er tall som får store konsekvenser i vurderingen av transportmengdens uakseptable belastning for livskvaliteten til samfunnet.
I rapporten er det også tatt til orde for at all transport skal foregå med kappel for å begrense støvplager fra transporten. Jeg har ikke sett antydning til bruk av kappel. Derimot har jeg lagt merke til store støvskyer med kalkstøv fra bilene, spesielt når de kjører uten lass.
Et nytt moment bekrefter at spørsmålet er relevant. I et brev til kommunen datert 7/2-18, skriver blant annet Verdalskalk v/daglig leder G.O.Jensen: "Økningen av det regulerte arealet i Tromsdalen medfører ikke automatisk en økning i trafikken. Volumutviklingen henger sammen med den til enhver tid gjeldende utslippstillatelsen for anlegget, samt etterspørsel etter kalkstein i markedet".
Søknaden om å øke bruddet fra 560 daa (bilde) til hele 2250 daa (en firedobling), må vel være pga kunnskapen om at gruvene i Brevik legges ned ca 2024 og at etterspørselen etter sement vil vedvare langt inn i framtiden.
Dersom Verdalskalk mener at disse nære framtidsutsiktene ikke vil påvirke trafikkmengden, hvor er da troverdigheten?
Trafikken er jo proporsjonal med uttak av stein. Dersom trafikken ikke økes vil heller ikke behovet for å øke arealet i Tromsdalen være tilstede.
Finnes det indignasjoner på at etterspørselen etter kalk i framtiden stagnerer, og at det derfor aldri blir behov for å øke uttaket i Tromsdalen?
Er det ut fra usikkerheten til framtidens behov for kalk, som kalkindustrien har framhevet som en viktig begrunnelse for å trenere, trenere gjennomføring av transportbånd, også grunnlag for å foreslå at utvidelsen av arealet i Tromsdalen utsettes på ubestemt tid?
Kalkindustrien har i alle år ment at de er så viktig for kommunen at de kan kjøre fram som de vil. Uttrykket "Vi kan ikke investere før prosjektet er økonomisk gjennomførbart" har gått ut på dato, er oppbrukt.
Råderetten til noen av Verdals flotteste naturperler kan/må ikke ødelegges pga usikkerhet og en ikke troverdig aktør.
Et helt samfunn (Breviksamfunnet) er avhengig av stein fra Tromsdalen.
Fra ca 2024 legges gruvene i Brevik ned (underjordisk brudd).
Kalkindustrien har ment og mener at Verdalsamfunnet skal ha de umenneskelige lidelser, opp til 720 passeringer pr. dag, 240 dager i året, vegstrekning ca 22 km, for å få fram kalkstein til Brevik billigst mulig. Dette må og skal Verdalsamfunnet tåle/akseptere er konklusjonen til industrien med støtte fra Sintef.
Hvor er sammenhengen, i miljørapporten til kalkindustrien står det: «vi (konsernet) definerer bærekraftig utvikling på den måten at vi som konsern skal sørge for en god balanse mellom best mulig resultat og vår evne og vilje til å ta samfunns- og miljøansvar».
Meget sterke resultat viser de, men evnen og viljen til beste for samfunnet og miljøet har vært og er fraværende, i alle fall i Verdal.
Breviksamfunnet og kalkindustrien er avhengig av kalkstein fra Tromsdalen.
Verdalsamfunnet og næringen i Verdal er ikke avhengig av uttak av kalkstein fra Tromsdalen. Arbeiderpartiet sier at kalkindustrien er ønsket, men at konsekvensene er uønsket.
Verdal 2018 Nytt viktig valg for framtiden til innbyggerne
Kommunen har gitt kalkindustrien rammebetingelser og muligheter i Tromsdalen i kommunedelplanen 2013, som gir industrien forutsigbarhet langt fram i tid. Dessverre har ikke kommunen stilt noen motkrav, kun forventninger (fortgang, hardt mot hardt, overskuelig fremtid, ikke vente i ti år). dette har kalkindustrien benyttet seg av. Historien forteller at forventninger og håp ikke er nok.
Kalkindustrien har i løpet av flere år, de har bla annet kjørt på dispensasjon i 15 år (sovepute), ikke vist antydning til interesse eller vilje til å gi samfunnet/befolkningen noe tilbake som er synlig og følbart, kun uthaling av tid.
Kun utredninger, bekymringer, uvisshet og tap av livskvalitet.
Nå er skjæringspunktet nådd, 360 passeringer pr. dag, hva lokalsamfunnet kan akseptere av «uakseptable belastninger» som går på helsa løs, boforhold, bolyst, uforutsigbar fremtid, økonomiske forhold (kjøp/salg av eiendommer) i forhold til hva industrien gir tilbake av aktiviteter og ringvirkninger.
Mener kalkindustrien å være troverdig, ønsker å leve i harmoni med verdalsamfunnet, må industrien, NÅ, ikke i morgen, gi befolkningen og politikerne klar beskjed om konsernet mener alvor med sin visjon «sørge for en god balanse mellom best mulig resultat og vår evne og vilje til å ta samfunns- miljøansvar.»
De siste 6 år har årsresultatet ligget gjennomsnittlig godt over 200 millioner.
Kalkindustrien trenger kalkstein fra Tromsdalen. Politikerne sier at kalkindustrien er ønsket, men ikke de svært negative konsekvensene som langt overskygger de positive ringvirkningene industrien tilfører bygda.
Mener politikerne noe med de flotte valgløftene, nå har tiden kommet, nå må politikerne være handlingssterke. Sin egen troverdighet og framtiden til sine innbyggere står på spill.
Det minste vi kan kreve er at våre politikkere har innbyggernes livskvalitet fremst i pannebrasken, ikke hensynet til et multinasjonalt selskap.
Maks tillatte passeringer pr. dag 360 (2017 - 270 passeringer pr. dag).
Transportbånd i drift i løpet av 2026, burde vært på plass for lengst.
Transportbånd i tunnel.
Arealutvidelse i Tromsdalen vurderes etter etterspørselen (prognoser) feks hvert andre år.
Det må allerede nå stilles krav til ny losse/lastehall på havna. Den må ha samme standard/kvalitet som i Brevik (0-visjon for utslipp av støv og støy).
I dag blir Havfrua og omliggende områder tilført uakseptabelt med støy (bulder) og støv fra kalkindustrien til stor plage for badende og beboere.
Per Bakke Kristiansen