Det blir sagt og skrevet mye om olsok på Stiklestad, både negativt og positivt. I år, som mange år tidligere, dro eg opp til Stiklestad og gjekk en tur på museet. Eg gjorde meg opp noen tanker som eg ønsker å dele.

Eg trives på Stiklestad under olsok.

Liker å rusle rundt på området. Det er så ryddig og fint alle plasser. Graset er slege på vollen, og solsikkene lyser mot meg. Alt blir så vakkert i det fine sommerværet. Det eg reagerer på er, vi må kjøpe billett for å koma inn i Molåna. Eg har Stiklestadkort som gjelder som billett for området. I vikingetunet var det noe av kvart å sjå, også mulig å få handle.

Eg gjekk til Molåna. I Kongsstuggu traff eg ei triveleg gjente som karda og spant garn, etterpå farga ho garnet. Ei anna gjente satt ved gruva og håndsydde på ei vikingedrakt. Det er så trivelig å sjå at ungdomer har interesse av gamalt handverk. Så gjekk eg inn i Molåna. I stuene var det gamle møbler som var i bruk. Det er så fint. En kunne ønske at det var flere som kunne få sjå dette, uten å kjøpe billett.

Eg savna dei fine heimvevde gardinene, men dei passet vel ikke inn i miljøet.

På kjøkenet var det sjølvbetjening av kaffe, brus og kaker. Eg tok med min kaffe og kake ut på tunet. Eg såg det var færre bord på tunet, enn tidligere. Bordet ved flaggstanga var borte, det som hadde stått der i flere år. Men for meg var det nok med det ene bordet, der eg satt helt alene. Eg synes det blir kostbart, når ein må kjøpe billett for å gå til Molåna for å kjøpe kaffe.

Måtte gå same veg attende, for grinda ved bekken var låst med hengelås. Dette er ikkje første gangen at grinda er låst, for besøkende.

Eg har ikkje vore på så mange arrangement. Det blir noe for mye for meg. Eg var på årets opningskonsert i kirka. Veldig bra. Var og på olsokmessa, gammel tradisjon. Der var vår biskop, også olsokkoret deltok. Mektig og vakkert. Det er de samme sangene att år etter år. Kjenner att de fleste sangene. Like vakkert, om ikke enda vakrere. Tåren renner. Blir aldri lei av å høyre på dette.

Det same trur eg det er med Spelet. Det tåler ikkje så mykkje endringer. Eg sit kvar gong eg ser spelet og gruer meg for at de ikkje har med replikken: Gret blomane når vi plukker dei, Godfar?

Spelet er bra som det er, synes eg. Men det er regissøren og de som har rollene for kvart år som gjer Spelet til det det er. Glemmer ikkje Gudrun med den blå kjolen, den var så sart og fin. Og Gamal Jostein som spilte rollen som om han virkelig var blind.

De må gjerne få til et anna spel, men da blir det ikke same Spelet om Heilag Olav for meg, kanskje.

Oddvor Haugan