Da valg-resultatet i Verdal var klart høsten 2015, fikk Høyre muligheten til å vippe ordføreren av stolen. Høyre forhandlet i flere retninger. Vi som gjerne ville ha endring i den politiske ledelsen, advarte Høyre mot å sikre Arbeiderpartiets ordfører til nok en (fjerde) valgperiode.
Min oppfatning da og nå, er at Silje Sjøvold ville fått et mye bedre samarbeidsklima med Marit Voll som ordfører, dersom Høyre gikk for et samarbeid med Senterpartiet.
I valgkampen var jeg svært tydelig på at et ordfører-bytte var nødvendig. Mitt engasjement skapte skarpe reaksjoner, også i mitt eget lokal-lag i FRP. Det endte opp med at jeg ble parti-løs. Likevel, da stemmene var talt opp, kom jeg som nummer to på slenger toppen med 67 stemmer, bak Marit Voll med 108.
Det etter min mening demokratisk usunt hvis samme ledelse klamrer seg til øverste makt-posisjon for lenge.
Debatt-klima mellom Verdalspolitikere er blitt lagt merke til. Jeg er ingen uskyldig part der. Trude Holm gjorde et tappert forsøk på å mane til forsoning og gode manerer, ved å gå imot sine egne. Hun ble hyllet av andre. Men utstillingsord, som ikke speiler virkeligheten er ferskvare som raskt går ut på dato....
Etter siste ukers oppslag om debatt-klima i Verdal, leser jeg at ordføreren ikke tar signalene på alvor, men vrir og vender på kritikken, slik at den kan brukes som pynt.
Jeg har ikke funnet min rolle og posisjon som politisk uavhengig i kommunestyresalen. Heldigvis har jeg hatt ledelsen av kontrollutvalget som et politisk verv jeg har funnet mening med. Å gå over til et annet parti, som en overløper har aldri vært aktuelt for meg.
Alternativet er dannelsen av ei «By- og bygdeliste» eller å gå tilbake til FRP. Men, så kan jeg bare runde av å si at fire valgperioder er nok...