Både i aviser og sosiale medier er det for tiden stort engasjement for å bygge nytt kulturhus med både bibliotek og kino i Levanger sentrum. Noen hevder det er «nå eller aldri», mens andre hevder at det er avgjørende for kommunens framtid å ha tilstrekkelig tilgang på kulturelle opplevelser for at en skal kunne rekruttere nok fagfolk som kan fylle viktige samfunnsoppgaver. Andre igjen er så slitne av omkamper at det går på helsa løs.

Mange i Levanger er interesserte i kultur og ser stor nytteverdi av både kino og bibliotek i en mer moderne utgave enn det vi har i dag. Det er også slik at det finnes mange andre kulturelskere, men som av ganske enkle grunner ikke ønsker å bygge nytt kulturhus nå. Vi hører til den siste kategorien, og vil begrunne det med følgende:

Kommuneøkonomien har gjort sitt til at det å bygge nytt kulturhus er omstridt. I en kommune som sliter med å overholde de lovpålagte oppgavene uten å bruke mer enn de har (les: gå i underskudd), er det svært viktig at politikerne har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig før de bestemmer seg. I avisa Innherred stod det nettopp en artikkel om at Levanger kommune har en prognose på å få nærmere 52 millioner i overforbruk i 2018. Skolene i Levanger ser ut til å stå bak ca 4 millioner av dette, og forklaringen på skolenes merforbruk er bl.a. å finne i kravene til faglig forsvarlighet og lærernormen som ble innført f.o.m dette skoleåret.

Det kan være vanskelig å være uenig i eller imøtegå en del av argumentasjonen som framføres i den offentlige debatten; det pekes på bedre livskvalitet, rekruttering av fagfolk, behov for møteplasser med mer, som man kan oppnå ved å bygge kulturhus. Politikk handler om å prioritere, og det vil kreve et visst mot av våre politikere uansett hvilket standpunkt man lander på. De må være trygge på at de har tilstrekkelig informasjon og være sikre på at konsekvensutredningene er grundige nok.

Spørsmålene som politikerne må stille seg før man fatter et vedtak er etter vårt syn ganske så enkle:

1) Vil kulturhusbygging ha positiv eller negativ effekt for øvrig kommunal drift og lovpålagte oppgaver? Det er viktig å kunne forutse hvor stor virkning dette får for andre enheter i kommunen. Hvor mye mindre vil f.eks gå til skole eller barnehager som allerede drives etter et minimum?

2) Hvilken betydning vil en renteoppgang på 1, 2 eller 3 prosent ha for kommunens drift om kulturhuset lånefinansieres med rundt 150 millioner kroner? Hva vil det medføre i årlig økt kostnad? Om ikke en slik beregning blir lagt fram i saksutredningen, så er det heldigvis ikke særlig vanskelig å regne ut, og da er spørsmålet nesten det samme: Vil dette ha betydning for drift av lovpålagte tjenester?

3) I et mer langsiktig perspektiv; vil sjansene for å tiltrekke seg fagkompetanse i kommunen økes eller svekkes om kommunen bygger kulturhus? Vil en reduksjon av rammene til lovpålagte oppgaver i kommunen gjøre sitt til at kompetente personer ønsker seg hit? Mest sannsynlig vil det være større sjanse for å rekruttere fagkompetanse til et miljø, og til en arbeidsgiver, som prioriterer de områdene vi nettopp trenger fagkompetanse i. Vi vil alltid ha behov for kompetanse innenfor bl.a. skole og helse, og det som virkelig rekrutterer fagfolk er en arbeidsgiver som prioriterer primæroppgavene. Satser vi på fagfolkene vi allerede har? Gir vi dem gode nok rammevilkår og muligheter for faglig utvikling? I skoleverket er i hvert fall et godt arbeidsmiljø langt lettere å skape når man i hverdagen kjenner at man har en skoleeier som prioriterer og virkelig satser på å få et godt innhold i skolen. Slik vil det nok også være innenfor eksempelvis helse, barnevern, barnehager m.fl. Derfor er det et viktig verdivalg politikerne nå står overfor.

I debatten har også rekruttering til Nord universitet blitt tatt inn til fordel for bygging av kulturhus. Høgskoler sammenlignes her med Eliteserien og universiteter med Champions League, og det er nok sikkert en god sammenligning. For vår del hadde det vært ønskelig at våre politikere definerer i hvilken liga våre kommunale lovpålagte tjenester skal befinne seg i. Er vi i Eliteserien, eller er vi i 2. divisjon? 3. divisjon? Og kan eventuelt ligaen vi spiller i være et resultat av de rammebetingelsene de kommunale enhetene har å kjøpe spillere for?

Oppvekst og helse bør sikres mer enn minimal drift før man går inn for å bygge, og ikke minst drifte, et kulturhus. Ressursmessig er for eksempel skolene langt unna både eliteserie og Champions League, men innbyggerne skal være takknemlige for at vi har ansatte i våre kommunale skoler som brenner for sitt virke og virkelig står på for at elevene skal få den undervisning de fortjener. De hadde bare fortjent så langt bedre rammevilkår. Et kulturhus vil nok dessverre ikke bedre skolenes rammevilkår, langt mindre kommunens økonomi som helhet. Skulle det være motsatt, så må politikerne virkelig være overbevist om det når administrasjonen legger fram sitt saksframlegg. Før vi blir kulturhusforkjempere, ønsker vi en forsikring om at investeringen ikke går ut over forsvarlig drift av skoler, barnehager, helsevesen, ungdomsarbeid, mm. Våre lovpålagte oppgaver må faktisk prioriteres langt foran kulturhus, og derfor blir vår kulturhusstemme ganske så beskjeden og lavmælt denne gangen. Tiden er inne for å få kontroll på den økonomiske situasjonen og skape en trygghet blant innbyggerne om at de bor i en kommune som prioriterer de nødvendige og lovpålagte oppgavene. Vi tror ikke et nytt kulturhus vil gi et særlig godt bidrag i så måte.

Erik Hojem Garmager

Jens-Syver Løvli

Tillitsvalgte for Skolelederforbundet og Utdanningsforbundets rektormedlemmer i Levanger