Pre Mortem

Det vil si å være etterpåklok på forskudd, og det passer bra i Levanger nå, synes skribenten.

Frode Rathe logobilde 

Debatt

Pre Mortem var favoritt-verktøyet til Nobelpris-vinneren i økonomi, psykologen (sic!) Daniel Hahneman. Boka hans, «Tenke fort og langsomt», kom på norsk i 2013, og på for 99 kr på billigsalg i fjor; så t.o.m. Levanger Kommune burde ha råd til 1 eks til alle pulter i Rådhuset.

Økonomi viser seg altså i høy grad å være psykolgi og følelser. Vår tenkning, sier han, følger normalt enten «System 1», som er automatisk og kjapp og uanstrengt; og funker greit nok til daglig. Eller «System 2», som tar seg bryet med å samle og ordne facts og resonnere; men det krever konsentrasjon og tid. Vi ser nu representanter for begge systemer i Levanger.

«PRE MORTEM» vil si Å VÆRE ETTERPÅKLOK PÅ FORSKUDD ! I praksis vil det si å samle i et møte alle involverte som har vært engasjert i planlegging av et «prosjekt» — men før det er formelt forpliktet! Der skal de forestille seg at at prosjektet ER SATT UT I LIVET som planlagt; og det er gått ett år; OG DET BLE EN KATASTROFE ! Så skal de tenke etter og skrive hva som gjorde at det gikk galt.

Dette motvirker tendensen til den gruppetenkningen som preger mange team så snart en beslutning synes å være tatt. Og det frigjør fantasien hos kunnskapsrike enkeltpersoner i en høyst verdifull retning.

Når en gruppe nærmer seg en beslutning — særlig hvis lederen viser hvor hun står — blir de andres eventuelle tvil m.h.t. fornuften i det planlagte tiltaket gradvis undertrykt, og etterhvert tolket som tegn på illojalitet. Tvil i gruppa bannlyses, og bidrar til selvsikkerhet der bare tilhengerne av beslutningen blir hørt. Pre mortem gjør tvil lovlig! Og oppmuntrer alle til å lete etter mulige risiki de tidligere ikke hadde tenkt på.

Tidligere var det «normalt» å regne med 10% overskridelse av et avtalt (håndverks)prosjekt. Nu ser vi jevnlig — «normalt» — at budsjetter eksploderer. Stortingsgarasjen i Oslo skulle koste 350 millioner kr, og er hittil på 2,3 milliarder. Forsker v NTNU sier at prosjektet ble vedtatt på et alt for UMODENT grunnlag! ... av våre stortingsvalget! Den skotske parlamentsbygningen skulle i sin tid koste inntil 40 millioner £, men endte på 431 mill. En spørreundersøkelse i USA i 2002 blandt boligeiere som hadde fått bygd nytt kjøkken, som de i gj.snitt hadde anslått å koste ca 18 700 $, endte opp på 38 800 $. Denne «lovmessigheten» synes altså å gjelde stort og smått, offentlig såvel som privat.

ps: jeg har vært på kino en eneste gang på Levanger (Trondhjemsfilmen i fjor); og da var jeg ene og alene den eneste i salen!

Frode Rathe