Innlegg

– Dagen før saken ble avslått, kjente ikke fylkesmannen til den i det hele tatt

Hvordan kan en person bli behandlet på en så tarvelig måte, undrer Torunn Dahl.

Øystein Lynum fikk nei til å bygge egen omsorgsbolig. Først fra kommunen, deretter fra Fylkesmannen.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Onsdag 5.september sto det en liten notis i TA ,skrevet av Elin Sofie Lorvik,om tidligere gårdbruker Øystein Lynum får ikke bygge omsorgsbolig på gården.

Her har liksom Verdal kommune hatt saken oppe til behandling to ganger, men de avslår søknaden av hensyn til jordvern.

Fylkesmannen med Frank Jenssen i spissen, viser til jordloven paragraf ditt og paragraf datt, og vedtaket kan ikke påklages videre i forvaltningen, jamfør forvaltningsloven paragraf 28.

Torsdag 6. september prøvde jeg å ringe helse- og omsorg innen fylkeskommunen. Jeg fikk bare en uendelig beskjed om å trykke på tall etter tall til slutt ble hele tiden forbindelsen brutt. Mulig det var en dårlig dag.

Da ble fylkesmannen neste mulighet. Der jeg fikk svar ganske fort, og jeg spurte han først om han kjente til personen Øystein Lynum og omtalen om hans dilemma i pressen. Det svarte Frank Jenssen umidelbart NEI til. Han ba meg skrive et utførlig brev om «historien» til Lynum og sende det til fylkesmannens adresse. Så fikk de ta en videre vurdering derfra.

Forstå da mitt sinne og min aggresjon da jeg dagen etter, den 7. september åpner Innherred og ser bilde av fylkesmannen side om side med bilde av Øystein Lynum og historien om hans fortvilte situasjon. Dagen før kjente Frank Jenssen i det hele tatt ikke til hverken Øystein Lynum eller historien ang omsorgsboligen. Neste dag står det i avisa at også Fylkesmannen har avslått saken.

Jeg kunne nesten ikke tro at en person som Frank Jenssen i hans posisjon som fylkesmann kan nedlate seg til å behandle en annen person på en så tarvelig måte. Det er etter min mening under enhver kritikk, at han da sitter i den posisjon han har.

I tilfelle ingen ting når inn til mennesker som kan avgjøre denne striden, og gi Lynum tillatelse til å bruke noen meter av sin egen jord til denne boligen, er det andre veier å gå.

Hverken Lynum, andre medmennesker eller undertegnende er handlingslammet om andre ikke gidder å vise menneskelige og humane hensyn, eller å utøve skjønn som det er brukt i andre tilfeller.

Torunn Dahl