Innlegg

– Er politikerne som står til ansvar for E6-utbyggingen sikre på at dagens situasjon med billig mat og og kraftfôr på verdensmarkedet vil vedvare?

– Det er ikke sikkert fem minutters spart kjøretid til Steinkjer er så samfunnsøkonomisk riktig likevel, mener Per Aunet.

Matforsyning og matberedskap er eksistensielle spørsmål som ikke ser ut til å fanges opp i kortsiktige samfunnsanalyser i Norge i dag, skriver Per Aunet. 

Debatt

Innherredskommunene, fra Levanger til Steinkjer, skal nå ta standpunkt til planene om å bygge ny 4-felts motorveg med fartsgrense 110 km/t gjennom hundrevis av dekar god kornjord (12-1300 da) fra Åsen til Mære.

Med ny veg vil en f.eks. spare om lag 5 minutter kjøretid mellom Levanger og Steinkjer. De politikere som går inn for en slik utbygging vil hevde at dette er samfunnsøkonomisk klok politikk. Tør de samme politikere å være like skråsikre på at våre etterkommere vil betrakte dette som klok politikk?

Er de politikerne som skal stå til ansvar for utbyggingen, like sikre på at dagens situasjon med billig mat og kraftfor på verdensmarkedet vil vedvare? Den dagen import av mat og kraftfor begrenses eller opphører, hjelper ikke kortsiktige analyser fra 2018 et land som Norge, som figurerer med en sjølforsyningsgrad på om lag 40 prosent.

I 2008-2009 da matvareprisene var på det høgste, innførte 26 land (bl.a. Argentina, Russland, Kasakhstan og India) eksportforbud av korn for å sikre nok og rimelig mat til egen befolkning. Mye tyder på at klimaendringer, med høge temperaturer og tørke, vil øke risikoen for at slike situasjoner vil inntre stadig oftere.

FNs miljøprogram, UNEP, hevder at verdens matvareproduksjon kan bli redusert med 25 prosent innen 2050 som konsekvens av klima- og miljømessige forhold. FAO, FNs matvareorganisasjon, sier samtidig at etterspørselen etter mat vil øke med 60 prosent innen 2050, blant annet på grunn av at verdens befolkningstall øker med om lag 210.000 personer pr døgn. Er det i en slik situasjon framtidsrettet politikk å bygge ned hundrevis dekar av Norges beste kornjord for at farten på E 6 kan økes til 110 km/t?

Hvordan tenker og handler andre land? Land som Kina, Saudi Arabia, Sør-Korea og flere andre kjøper eller leaser jord på lange kontrakter i Afrika, Latin Amerika og Asia for å sikre egen befolkning mat nok i framtida. Dette betegnes som land grabbing. Store internasjonale selskaper betrakter det samme som gode investeringer. Mange av landene som «grabber», har et kronisk matvareunderskudd som må dekkes av import. Det foregår altså en global jakt på matjord. Noen kaller det landran. Den internasjonale, ideelle organisasjonen Oxfam, som arbeider i mer enn hundre land, anslo at 227 millioner hektar (2270 millioner da) hadde blitt anskaffet av utenlandske investorer i utviklingsland i perioden 2001 til 2011. En rapport fra Verdensbanken anslo de rapporterte investeringer i 2008-2009 til å dekke 566 millioner dekar, der 75 prosent fant sted i Afrika sør for Sahara. Det kan også nevnes at Kina undertegnet en avtale i Ukraina, like før urolighetene der startet i 2013, om kjøp av 30 millioner dekar jord. (Omtrent 3 ganger Norges dyrkede areal)

Tidligere statsminister Olof Palme uttalte ved en anledning, for mer enn 30 år siden, at den nasjon som ikke var sjølforsynt med mat, ikke hadde noen forsvarspolitikk.

Ovenfor er ikke skrevet noe om miljøkonsekvenser av E6-planene, men det kan nevnes at Svenska Vegverket har beregnet at CO2-utslippene øker med 28 prosent dersom farten øker fra 90 km/t til 110 km/t. Dekkslitasjen øker med farten, og dermed øker også mikroplastutskillelsen tilsvarende. Miljødirektoratet melder at vegtrafikk er den største kilden til støy i Norge i dag. Hovedårsaken er dekkstøy, ikke motorstøy.

Da gårdbrukerne i Stjørdal fikk erstatninger for prima kornjord etter byggingen av den første delen av 4-felts E6 fra Værnes til Kvithammer, var prisen vel 20 kroner pr kvadratmeter! Vi handler f.eks. tjærepapp til hundre kroner pr kvadratmeter og parkett til flere hundre kroner pr kvadratmeter. Disse eksemplene sier kanskje også noe om flertallet av norske politikeres syn på verdien av matjord?

Matforsyning og matberedskap er eksistensielle spørsmål som ikke ser ut til å fanges opp i kortsiktige samfunnsanalyser i Norge i dag. Det er verdivalg vi står overfor. Det er ikke bare spørsmål om vegbredde, fart og tykkelse på asfalten.

Per Aunet

For styret i Levanger SV