Innlegg

«De stive knærne, vonde skuldrene og plagsomme ryggene mykner opp»

– Ikke bare skolebarna som nyter godt av dette, sier hun, og har en innstendig bønn.

Ellen Løvli ber om at bassenget på Skogn får leve. 

Debatt

Mandag morgen klokka 08.00 jumper en gjeng med pensjonister fra Markabygda, Finne, Ronglan og Skogn ut i 35 graders vann i bassenget på Skogn. De stive knærne, vonde skuldrene og plagsomme ryggene mykner litt etter litt opp og svømmetakene blir lenger.

Noen svømmer langt, andre svømmer kortere, mens andre igjen bare tar oppmykende øvelser i vannet eller «går» med flytemiddel. Felles for alle er likevel, kroppene våre våkner til liv og kjennes mykere og mer fleksible. Så kommer Beatrice med varm kaffe på bassengkanten og vi løser litt verdensproblemer og prater om løst og fast , før vi tar den siste vannøkta.

Ute i garderoben møter vi en masse damer, som skal trene for å bedre lymfeødem etter kreft. Vi veksler noen hyggelige ord med dem, før de overtar det varme gode bassengvannet sammen med fysioterapeuten sin og vi går lettere ut i hverdagen.

Senere på dagen kommer det reumatikere, som også nyter godt av det varme vannet.

Bassenget på Skogn er altså mye mer enn svømmeopplæring av skolebarn, som selvsagt er helt livsviktig. Det er helsebot for oss pensjonister og oss med litt knirkende kropper og et av disse «treffpunktene» det stadig blir færre av i Levanger.

La bassenget leve!

Ellen Løvli

lykkelig svømmer med stive knær