– Podkasten til Innherred var et åpent og ærlig program

Innsenderen fortsetter sitt søkelys på psykisk helse.
Debatt

Den 30.10.18 slapp jeg dere inn i ett forværelse til bipolare, hvor dere hadde fått ett bitte litt innsyn i den aller verste fasen.

Men lidelsen har mange faser, stadier og nyanser, før den med medisin og behandlig av kyndige fagfolk stabilserser seg i en tilværelse som går helt greit og leve med.

Hva gjorde ikke Winston Churchill for verden? Han var bipolare. Og tenk hvordan verden dyrket Elvis Presle! Han var også bipolare.

Da jeg våknet i dag kjente jeg tiden var kommet for og slippe dere inn i ett annet rom. Vi har mange koridorer og rom. Det rommet jeg nå skal slippe dere inni i er det stilt og rolig. Søvn er til tider vond og vanskelig å få til og noe godt utav. Og god søvn er jo som alle hvet den beste medisin.

Men i natt har jeg sovet ganske godt, uværet jeg beskrev sist, har stilnet. Ute er en vakker høstdag med lyseblå himmel, og ikke ett vindpust i de avkledde, bladløse trær. På nattbordet står en vekkerklokke og tikker og takker, og forteller meg at det kanskje er på tide og stå opp og skrive ned hva jeg føler.

Det er ikke bare « uværet » vi skal temme. Vi skal også temme noe vi kaller «tankekjør», og lære oss og leve med det. I hodet er det til tider et kaos av tanker som flyr rundt i en rasende fart. Mange gode kloke tanker, og noen svært vonde og dumme. Jeg vil holde fast ved en av de første tanker jeg våknet opp med! Eldreomsorgen i Levanger.

Jeg satt og hørte på podkasten til Innherred igår, hvor temaet var nettopp det. Forøvrig min debut som lytter der. Hadde ikke visst om og forstått hva en podkast var før, men en litt yngre hjelpepleier forklarte meg det.

Vækka som va (10)

«Det er de syke eldre jeg er mest bekymret for. Det er de som er taperne i denne omleggingen.»

Elin Aune tror hun vet hovedårsaken til trøbbelet innenfor eldreomsorgen i Levanger. Hun er gjest i ukas podkast.

Så bra ett program. Et åpent og ærlig program, reflektert og tydelig. Ikke pakket inn i bomull med gråpapir rundt. Skal bli spennende og følge med i eldreomsorgen fremover. Er det håp? Om lysere og bedre tider?

Da vil jeg igjen sette lyset igjen på psykisk helse. Og gi Ingeborg Grønnesby en kjempestor blomsterbukett og en klem for hennes innlegg i avisa 01.11.18. En jente på 16 år. ( i vår private samtale etter at jeg hadde lest hennes innlegg sier: Jeg er jo selv bare ett barn ) Men som så voksen setter ord på hvordan ungdommene har det, og at mental helse og psykiske lidelser må inn i undervisningen tidlig i skolen som eget fag.

Fortvilte ungdommer i den ene enden av samfunnet, fortvilte eldre og syke i den andre enden av samfunnet! Hva med de mitt i mellom ? Hvordan har de det? Føles alt greit?

Deres små barn kommer raskt i gruppen ungdommer, og foreldrene i gruppen eldre. Hva da? Nå må alderspensjonisten, som snart ikke får utbetalt nok pensjon til å kunne forsvare sine boutgifter, for Staten stjeler jo stadig mere av den pensjonen. Hun vil også snart trenge ett annet sted og bo.

Men jeg vil fortsette med å ha en god idag, og ønsker dere det samme.

Elsa Helen Arndal