Innlegg

En etterlysning og mange hjertesukk fra bekymrede foreldre

– Det hjelper lite med flotte nye, flotte skolebygg hvis ikke innholdet er godt nok.

Kommunestyret i Verdal. Politikk. Politikere. Foto: Roger M. Svendsen  Foto: Roger M. Svendsen

Debatt

Som medlemmer av kommunens foreldreutvalg, med representanter fra alle skoler og barnehager i Verdal, ønsker vi med dette å etterlyse uttalelser fra kommunens folkevalgte angående den foreslåtte økonomiplanen for 2019-2022. Budsjettforslaget skal opp til behandling allerede mandag 10. desember, og det haster med å få høre hva dere tenker rundt de mulige konsekvensene de enorme kuttene innenfor skolesektoren vil medføre.

Vi mener at om økonomiplanen slik den foreligger nå, blir vedtatt, vil det føre til en ekstrem rovdrift på elever og ansatte. I Innherred har vi de siste ukene sett at fagforeninger, både for pedagogisk personell, skoleledere og fagarbeidere har uttrykt sin bekymring. Dette er reelle bekymringer fra folk som ser og kjenner skolen inn og ut. De vet hvor skoen trykker, og hva konsekvensene vil medføre i praksis. Virksomhetsleder for skole og SFO i Verdal, John Olav Larsen, skisserte på et ekstraordinært møte i KFUV mandag 03. desember, at en direkte konsekvens av innsparingene, vil bety at det må kuttes i overkant av 20 årsverk. 20 årsverk! Det betyr tap av 40 hender, 40 øyne og 20 kloke hoder. Da må vi bare få si, at det hjelper lite med nye, flotte skolebygg om innholdet i skolen skal reduseres og driftes på et minimum.

Det som kommer til som en ekstra bekymring på oss, er at politikere i kommunen har uttalt at de har utilstrekkelig innsikt i hva det foreslåtte budsjettet i praksis vil bety av justeringer og konsekvenser. Og da er spørsmålet vårt til dere folkevalgte: Hvordan kan dere stemme over et forslag, når dere ikke vet hva det vil føre til?

I en mailutveksling med en lokalpolitiker, fikk et av våre medlemmer til svar at politikerne hadde prøvd å etterspørre hva kuttene vil medfølge av endringer, uten å bli særlig klokere.

Og da spør vi oss naturligvis: hva er årsaken til dette? Et logisk svar kan være at rådmannen og hans stab ikke vet hvilke konsekvenser kuttene vil få. Det er jo ikke de som er ekspertene på det området, det er det skolene som er - rektorene og de øvrige ansatte.

En annen forklaring kan være at det er tøft å snakke om. I årets utgave 14 av bladet Utdanning, står leder i utdanningsforbundet i Bærum, sitert på at skoleledere i Bærum kommune har fått munnkurv og beskjed om at det er de positive historiene som skal formidles ut til den øvrige befolkningen.

Vi sier ikke at det er slik i Verdal, men vi synes det er en relevant opplysning å bringe inn i saken, da vi vet at politikere føler at de ikke får ordentlige svar på det de etterspør. Videre i samme artikkel skriver de at slike føringer kan føre til at politikere, kommuneledelse og samfunnet går glipp av viktig informasjon, som har betydning for viktige politiske beslutninger som skal fattes.

Dette er sterkt bekymringsverdig, og gir grunn til uro. Politikerne, og vi, trenger svar!

For hver enkelt skole, hver enkelt klasse, hver enkelt elev og dens familie vil dette gi negative utslag. For noen mer enn for andre. Rektorene er allerede i gang med å se på hva som må gjøres av innstramminger på hver enkelt skole om økonomiplanen vedtas, og det ser ikke lovende ut. Dyktige fagarbeidere mister jobbene sine og voksentettheten blir lavere. Og når vi vet at barn trenger voksne for selv å kunne bli gode, trygge voksne, er dette sterkt bekymringsverdig.

De pedagogiske konsekvensene kommer NÅ, allerede fra januar. Da spør vi: Hva vil dette føre til? Hvordan blir opplæringslovens kapittel 9A ivaretatt da? Hva med alle de elevene som trenger spesialpedagogisk hjelp? Og hva med «gjennomsnittseleven» som har gode forutsetninger for å lære, om hen bare støttes i læringsarbeidet? Vil hen få det hen trenger? Er det pedagogisk forsvarlig? Har vi nok øyne og hender til å se hver enkelt elev, dens styrker og utfordringer?

Vi spør, fordi det er viktig at svaret på de to siste spørsmålene er entydig JA. Om ikke, bør økonomiplanen etter vårt syn revurderes.

Under det tidligere nevnte møtet i KFUV mandag, ble det lagt fram en del KOSTRA-tall fra 2017, som viser at vi i Verdal bruker mer penger per elev enn andre, såkalte «sammenlignbare», kommuner. Disse tallene har vi et ønske om at dere som politikere krever å få en grundigere utredning av, da vi vet at det er mange faktorer som spiller inn. Blant annet antallet private skoler. Vi er også svært interessert i å få tilbakemelding på hvordan man ser for seg vedtatte endringer av skolestruktur vil påvirke tallene. Vi må se fremover, og forholde oss til det som vil komme. Og hva betyr egentlig «sammenlignbar kommune?

I et brev som dette, hvor det fremlagte forslaget til økonomiplan kritiseres, ser vi også på det som nødvendig å komme med alternativ til innsparinger. Det er nå vedtatt at tre skoler legges ned og at i overkant av 20 årsverk skal kuttes ut. Det betyr i praksis at 3 av 10(?) rektorer mister jobbene sine, og at det for kommunens skoleadministrasjon vil bety færre enheter, og ansatte, å ha ansvar for. Er det da riktig at vi skal fortsette med samme organisasjonsstruktur som den vi har i dag? Er det nødvendig med to ledd mellom rektorene og rådmannen? Vi synes dette er viktig å se på og ta stilling til, når Verdal kommune befinner seg i denne økonomisk kritiske situasjonen.

Nå har vi reist en del spørsmål, og disse vil vi at dere folkevalgte svarer på, eller i det minste er bevisst, når mandagens kommunestyremøte går i gang. Vi kommer til å være der, vise hva vi mener, og oppfordrer alle verdalsforeldre til å gjøre det samme! Til slutt ønsker vi å legge til et sitat fra politiker Stein Stugu, også han fra Bærum kommune: «Kritikk er ikke illojalt, det er snarere å være lojal til en virksomhets samfunnsoppdrag».

På vegne av bekymrede foreldre

Styret i det kommunale foreldreutvalget (KFUV)