Innlegg

«Kjære lærer, jeg vil gi deg den tilbakemeldingen du fortjener»

– Alt er sant.

Skolebøker.  Foto: Roger M. Svendsen

Debatt

Å være lærer krever at du må velge din egen yrkesstolthet. For du blir den ikke gitt. Det lyser ikke status, hverken av lønning eller skriverier i avisa eller på Facebook.

Og når foreldre skriver mail eller ringer, er de ofte sinte og misfornøyde. For det er dem du hører fra. Når noe er galt. Ikke fra alle de andre. Når alt er bra. Du diskuteres rundt middagsbord og ved postkassestativ, for du er den vi alle har meninger om. Den vi vet best om.

Unnskyld.

Kjære lærer, jeg vil gi deg den tilbakemeldingen du fortjener. Alt er sant.

Takk for at du valgte dette yrket. Det du elsker- eller det du tenker at du ikke orker mer, fordi det er så alt for mye. Takk for at du bruker all din arbeidstid- og alt for mye av din fritid, til å tenke på våre barn. Til å tenke igjennom hvordan mine barn kan lære på beste måte, hva som treffer akkurat ham eller henne.

Takk for at du varmt tar imot den skatten jeg slipper ut vår dør en kald morgen. Hun jeg elsker, er trygg hos deg. Takk for at du bruker hele hjertet ditt i møte med mitt barn. Takk for at du rusker henne i håret når du ser at hun har klipt seg. Takk for at du spør hvordan det gikk hos tannlegen, som du vet hun grudde seg til. For at du bekymrer deg om hun er blek. Takk for at du er vis, når du vet hun gruer seg til å lese høyt.

Takk, kjære lærer, for at du ser på barna i klassen din, som dine. At du bruker tid på å lære dem hvordan de skal snakke til hverandre, hvordan de kan hjelpe en venn, og presiserer at alle er like verdifulle. Takk for at du er trygg når verden stormer, og jeg har vært en sint og sliten mor. At du ser øynene til ungene, og vet når de trenger blikket og bekreftelsen din. Takk for at du gleder deg over mitt barns seier.

At dere sammen har jobbet dere fram, selv om resten av verden ikke vet. For tenk, nå står han foran klassen og har framlegg om katter. Takk for at det rører deg. Uten at jeg vet om det.

Takk for at du leser deg opp, og år etter år skaper nye oppgaver som fenger, at du syr sammen kunnskapen slik at det blir helhet. Takk for at du motiverer ham som ikke orker løpe, og trygger hun du tror har det vondt hjemme.

Hun som ikke sier noe. Takk for at du tør si stopp til oss foreldre, og at du alltid setter barna først. Du vet at voksne bærer på egne sorger, og at de får utløp når vi opplever motstand. Den motstanden tør du gi, fordi du ser barna våre.

Takk kjære lærer, for at du er så glad i mine barn, at du tåler møter og papirhauger, nye regler og rammer, tester og mål. Og vissheten om at du selv må velge din egen stolthet. Fordi du vil være lærer. Vil være trygghet, motivator og veiviser gjennom uendelig viktige år.

Takk for at du tåler arbeidsdager som ikke har ende, og netter hvor du bekymrer deg for elevene dine. Takk for at du kjemper for ungene våre, og velger dem fremfor foreldre som analyserer deg i tusen biter, og vet best. Takk for at du alltid møter oss med vennlighet.

Kjære lærer, du er den viktigste i vår hverdag. At våre barn har voksne som ser dem med klokhet og omsorg, som hjelper når dagene er vonde og gir tommel opp når bakken har flatet ut, det gjør at vi foreldre kan senke skuldrene og puste litt ut.

Og likevel skjønner vi det altså ikke. Likevel diskuterer vi, og mangedobler dine småfeil. Unnskyld lærer, for at vi glemmer takknemlighet og raushet. Glemmer alt du gir og betyr for oss.

Kjære lærer, tusen takk for at mine barn har akkurat deg. De kjenner skatten de eier, gjennom å få kalle deg for læreren sin. Og tryggheten du har skapt, varer for alltid.

Takknemlig mamma på Skogn barne- og ungdomsskole