Innlegg

Etter Kertj kan Svalbard bli neste

Skal det russisk-ukrainske flåte-sammenstøtet i Kertj-stredet bekymre Norge? Ja i høyeste grad.
Debatt

Russland er et naboland som har store interesser i nordområdene.

Selv om Ukraina ligger langt fra Norge sympatiserer vi med dette landet som har hatt flere konflikter hvor Kremls forsøker å okkupere enda mer av de østlige provinser i Ukraina.

Vi glemmer ikke så lett, da sovjetdiktatoren Josef Stalin i 1930 årene lot fem millioner ukrainere døde i en planlagt sultkatastrofe.

(Jeg skrev om denne tragedien da jeg i sin tid intervjuet Vasili Rambovski).

Det var galskap av russerne å ta beslag i tre mindre flåtefartøyer som var korrekt anmeldt ved innseilingen til det Azovske Hav.

Likeledes arrestasjon av 24 ukrainske matroser, som nå skal være sendt til Moskva.

Følger vi russisk politikk gjennom de siste årene glemmer vi heller ikke så lett da et malaysisk passasjerfly ble skutt ned over Ukraina av en russisk rakett som ble avfyrt fra russisk besatt territorium.

Mystiske ubåter som blir lokalisert i svensk farvann. Russiske tropper trener i okkupasjon av Finland, Estland og Syd Sverige med Bornholm.

Svalbard var opprinnelig et politisk ingenmannsland da Norge etter eget ønske ble tilkjent suvereniteten over øygruppen på Versailles konferansen i 1920.

I følge Klassekampen har regjeringen hatt krisemøte for å håndtere situasjonen i Norske havet. Luftfartstilsynet har også sendt melding til Avinor om russiske bombefly av typen Topolev TU 95 som deltar i en russisk deltakelse og øver på angrep mot Norge.

Det som kjennetegner Norges situasjon i nord er at vi står mellom et Russland som legger ny vekt på sin posisjon som stormakt, og et USA som ikke har engasjert seg sterkt i Arktis. Men USA er klar over at russerne har sin kjernefysiske slagstyrke samlet på ubåter med baser på Kolahalvøya og Kvithavet.

På en måte er Norge gunstig stillet at vi har kontrollen over Svalbard, men ingen av traktatmaktene (om Svalbard) har anerkjent den norske fortolkningen som går ut på at øygruppen ikke har egen sokkel, som skal tillegges traktatens bestemmelser om økonomisk likebehandling.

Island har ikke bare opplevd bank og valuta- kriser, men har fått en ny oppmerksomhet fra russisk side. Noe som i aller høyeste grad skyldes kinesernes interesse for Island og Grønland.

En konstant tilstedeværelse i Arktis og mulighet til å forsvare Russlands interesser ved hjelp av militærmakt er viktig for vår politikk sa Sergei Sjogu, forsvarsminister, og medlem av Putins regjering.

Kina blir stadig mer aktiv i nordområdene. Raskere transportruter til europeiske og amerikanske markeder.

Store olje og gass resurser og kunnskapsbehov om klimaendringer gjør Arktis attraktivt for en fremvoksende stormakt som Kina.

Kanskje blir det slik at Norge og andre land i nordområdene heller må vende oss mot Kina, for å skremme den stygge ulven i Moskva.

Asbjørn D.K. Eklo