– Det er godt å se at noen stiller opp

Men i kommunen virker det som om at mange synes de bare er et hår i suppa, konstaterer redaktøren.

  Foto: IH

Debatt

Jeg har fått et inntrykk at «Ressursgruppen for rett til verdig eldreomsorg» ikke blir mottatt med særlig begeistring hos alle som sitter med ansvar og myndighet i Verdal.

Istedenfor å bli sett på som en nyttig ressurs og bidragsyter, har jeg observert at noen føler at de er mer et hår i suppa. Min påstand er at Verdal er heldige som har folk som vil dele av sin kompetanse, som gir en hjelpende hånd til innbyggere som føler at de går seg litt vill i det kommunale og statlige apparatet. Intervjuet med de fire i ressursgruppen i dagens avis bekrefter dette. Det er et stort behov for hjelp og bistand når folk skal finne ut av sine rettigheter.

I lokalavisa får vi jevnlig henvendelser som bekrefter dette inntrykket. Det er ikke sjelden at jeg som redaktør har fortvilte pårørende på telefonen som påpeker forhold som de ønsker at vi skal sette søkelyset på. Det samme gjelder mine kolleger i redaksjonen. Det er ikke vanskelig å forstå at det blir slik. Både Levanger og Verdal har de siste åra satt i gang et arbeid for en omlegging av sine helse- og omsorgstjenester. I en presset økonomisk situasjon tas det lett avgjørelser, politisk eller administrativt, som rammer enkeltinnbyggere eller grupper i urimelig grad. Senest i går fikk jeg en slik telefon knyttet til tjenester og tilbud som har vært gitt til unge utviklingshemmede i Levanger, og som nå rammes av sparekniven.

Kan trå feil. Jeg tror heller ikke at de har det lett de som sitter med ansvar. Det kom tydelig fram i intervjuet med fungerende kommunalsjef for helse og velferd i Levanger, Lars Kverkild, i tirsdagens avis. Når det neste år må spares 30 millioner kroner på tjenester som ytes til de svakeste gruppene blant oss, forstår vi at det går ut over noe og noen. «Vi er inne i smertefulle år allerede», sier Kverkild og lar oss forstå at dette også er vondt og vanskelig for ham. Den som har fulgt med på det som skjer i nabokommunen Verdal, ser også klare paralleller der. Når sykeheimsplasser legges ned uten å bli erstattet, og denne situasjonen drar ut i langdrag, sier det seg selv at noen får et dårligere tilbud. Lovbestemte rettigheter kan bli satt til side. Det er ikke sikkert en gang at det gjøres med hensikt. Derfor er det så prisverdig at noen stiller opp, gir bistand og passer på. Det er grunnen til at jeg heier på ressursgruppen. Vi skulle heller hatt flere enn færre av den sorten!