Raushet er gull

– Snill eller dumsnill? Personlig synes jeg Jens fremstår som en mann med et stort hjerte, skriver redaktøren.

  Foto: IH

Debatt

Vår faste spaltist Dina von Heimburg hadde en svært interessant betraktning i lokalavisa sist lørdag, da hun drøftet med oss begrepet snillhet, og hva det innebærer å være snill. Hun var bekymret på vårt samfunns vegne for at det å være snill tidvis blir sett på som en svakhet. Dette var kloke tanker verdt mer enn en ettertanke.

Snill eller dumsnill? Hva med Jens Knudsen som vi leser om i dagens avis? Skogningen som det siste året har hatt tre romfolk boende fast i sitt hus, er han snill? Eller synes du kanskje at Jens er dumsnill som åpner huset sitt for tiggerne fra Romania?

Jens har åpnet huset sitt for romfolk

– Jeg har huset for meg selv og har jo plass.

Jeg ser ikke bort fra at det er ulike synspunkter på det når lokalavisas lesere begynner å diskutere saken mellom seg.

Når vi kommer til dette med romfolket registrer jeg også delte meninger om hvordan en bør oppføre seg om en skal være «snill» mot dem. Er jeg snill eller dumsnill om jeg iblant gir en slant til en av disse tiggerne?

En påstand går jo på det at du ikke bør gi dem penger som de ber om. For pengene går etter sigende ikke til dem som sitter utenfor butikken og ber om dem, men til noen bakmenn. Jens Knudsen, som har fulgt romfolkene i Verdal og Levanger på nært hold, avviser imidlertid bestemt mafiateorien for dem han er blitt kjent med.

Raushet er gull. Personlig synes jeg at Jens Knudsen står fram som en snill, raus mann med et stort hjerte. Derfor får jeg stor respekt for det han gjør når han åpner huset sitt for romfolket. Det er også flott at Knudsen stiller opp i avisa og forteller hvorfor han tok et slikt valg. Også skogningen var skeptisk da han for første gang kom i befatningen med tiggerne fra Romania. Han sa lenge nei til å gi dem penger når de tagg eller forsøkte å selge ham noe. Knudsen valgte til slutt og bli kjent med romfolket i lokalmiljøet. Da han valgte å invitere dem til å bo i hans hus, var det rumeneren som sa nei. De ville ikke trenge seg på. Han måtte overtale dem.

Det er nok de færreste som ville gjort som Jens Knudsen, og invitert tiggerne hjem for å bo sammen med oss. Men denne historien, på samme måte som spaltist Dina von Heimburg, utfordrer oss om våre holdninger om hva det innebærer å være snill, eller dumsnill. Jeg tror ikke vi tar skade av litt mer verken det ene eller andre. Men, hvis det blir gjengs at det å være snill blir sett på noe negativt, da er jeg enig med spaltist Dina von Heimburg. Da er vi som samfunn på ville veier.