Spaltisten:

Er Levanger og Verdal byer i sentrale strøk, eller er vi en del av distriktsnorge?

Jeg tror det er nødvendig å riste av seg distrikts-mentaliteten, skriver Espen Leirset.

Verdal Sentrum mølle Møllegata Innherred samkommune landbruk landbrukskontoret landbruksavdelingen levanger kommune verdal kommune jordbruk skog åker traktor avling våronn flyfoto  Foto: Tor J. Friberg

Espen Leirset, logobilde styremedlem IL Sverre Fotball, stipendiat ved Nord Universitet 

Debatt

Denne uka har jeg hatt gleden av å høre ordførerne i Verdal og Levanger presentere kommunene sine for styret i Nord Universitet. Først presenterte Bjørn Iversen Verdal som vertskommune for teaterutdanningen, og det nære samarbeidet mellom kommunen og universitets teaterutdanning. Bjørn Iversen vektla Verdals fortrinn, slik en ordfører skal gjøre – og historien om det rike kulturlivet og næringslivet i Verdal er en imponerende historie. Verdalsordføreren sa at for en distriktskommune, hadde Verdal gode resultater.

Dagen etter fikk vi i styret en lignende presentasjon av Levanger-ordfører Robert Svarva. Levanger er utpekt som Nord Universitet sitt hovedcampus i Trøndelag. Svarva gjorde som en ordfører skal gjøre, han la vekt på Levangers fortreffelighet som by å studere og arbeide. Han betonet sykehusets betydning og at NTNU har flyttet deler av sin medisinutdanning til kommunen, og at HUNTs forskningssenter gjør at Levanger er vertskommune for ikke mindre enn to universiteter. Han nevnte også at Levanger er tett koblet til Trondheim, med relativt kort reisevei, og at denne reiseveien blir enda kortere om få år. Så la han til, slik ordførerkollega Iversen gjorde, at alt dette er jo ikke så verst – her ute i distriktsnorge.

Dette minner meg om et intervju jeg gjorde med HUNT-nestor og professor Jostein Holmen, da jeg skulle skrive en artikkel om HUNTs makeløse reise fra forskningsinitiativ på 1980-tallet, til dagens prestisjetunge forskningssenter i verdensklasse. Holmen skal ha kolossal ære for det han har fått til, men jeg husker en bisetning også hos ham: Han syntes det var morsomt å få til såpass til satsing «her ute på bygda».

Jeg har respekt for både Holmen, Svarva og Iversen. Min kommentar her er derfor ment i aller beste mening: Jeg tror det er nødvendig å riste av seg distrikts-mentaliteten. Denne tenkingen gjør oss som region mindre enn vi er, og er negativ for langsiktig utvikling. Den kjente statsviteren Stein Rokkan har kalt forholdet mellom sentrum og periferi i Norge som en av de viktigste, permanente, konfliktlinjene i norsk politikk.

Å definere seg som en utkant har betydning for tenkemåter. Man blir automatisk i opposisjon til sentrale strøk, og til politikk som styrker byene. Paradokset er at dersom Levanger skal utvikle seg som universitetscampus, trengs mer bypolitikk. En universitet er uløselig knyttet til urbane verdier og det som gjerne kalles en kosmopolitisk offentlighet.

Dette betyr å være internasjonalt orientert, mot andre urbane steder – noe som virker fremmed dersom man oppfatter seg del av utkant-Norge, eller som en periferi, som Rokkan kalte det.

Med kort reisevei til Trondheim og vertsby for to universiteter, bør Levanger profilere seg som en by og med påfølgende bykultur. Et sted der det ikke bare er attraktivt å studere, men også å arbeide for professorer og andre forskere. For den siste utfordringen er minst like stor som den første. For å være et universitet, er det avgjørende å rekruttere og beholde forskere som publiserer internasjonalt, og deltar i internasjonale nettverk. Disse kan som regel velge hvor de ønsker å jobbe. Nærheten til Værnes og Trondheim kan derfor neppe overvurderes. Men det trengs også noe mer, nemlig omgivelser som ikke bare anerkjenner produksjon av ferdige sykepleiere og lærere. Det trengs omgivelser som forstår betydningen av den kulturelle sfæren et universitet trenger. For et universitet er en levende bykultur som livgivende oksygen.

INDUSTRIEN TAR OVER: Dette bildet ble tatt i midten av oktober, og viser hva som er igjen av skogen mellom Fætten og Ørin. Nede mot E6 er det et nokså stor felt skog igjen, mens det oppover mot sjøen er et langt tynnere belte av skog. Den nye industritomta er nede til høyre på bildet. Ørin Fætten Flyfoto tatt 14. oktober 2014 Industriområdet 

Både Verdal og Levanger er på mange måter gode vertskommuner. Kommunene er genuint opptatt av å legge til rette for universitetet. Det jeg tror behøves enda mer i årene som kommer, er en aktiv bypolitikk. Med det mener jeg ikke bare å utvikle sentrum, men også å utvikle tenkemåter rundt hva man er – og hvor man bor.

Espen Leirset, universitetslektor/stipendiat, Nord Universitet