Innlegg

Jo Dina von Heimburg, man kan bli for snill!

Snillheten må gis med kritisk omtanke.

Helge Hartmann mener det trengs en nyansering av Dina von Heimburgs innlegg før jul om snillhet. 

Debatt

Dinas artikkel «Er det noen snille barn her?» trenger slik jeg ser det, viktig nyansering. Innlegget inneholder riktige og gode poeng. Snillhet er oftest en god egenskap, nyttig for vennskap, familier og samfunn, men snillhet kan også gi invalidiserende smerter og være ødeleggende.

Som lege argumenterer jeg ofte mot å være for snill og argumenterer nettopp slik Dina harselerer med, det vil si at snillhet kan være dumsnillhet eller rett og slett bare dumhet.


Dina eksemplifiserer snillhet ved hjelp av datteren Edle (6 år) og nabojenta Maja (9 år). Barna og mamma mener at man ikke kan være for snill. Jeg er sterkt uenig, man kan være ødeleggende snill!

Hvis mamma er «så snill» at hun bruker all sin energi på arbeidet, tar på seg mer enn rimelig, alltid stiller opp når det er vikarbehov og gjerne jobber utover arbeidstid ubetalt og deretter hjelper naboen med husvask «for det er så synd på henne» så er mamma utslitt når hun kommer hjem til barna og greier heller ikke å gi dem det de har behov for. Mannen blir både fortvilet og sur fordi dette ikke er første gang men snarere regelen.

Utilstrekkelighet og fortvilelse øker hos mamma.

Tilsvarende problemstillinger ser jeg daglig. Snillheten er blitt utmattende og skadelig, ikke bare for mamma, men for hele familien og også arbeidsgiver fordi mamma blir sykemeldt. Når jeg møter mamma på legekontoret har hun i tillegg til smerter, søvnproblemer, fortvilelse og utilstrekkelighetsfølelse ofte også en bitterhet fordi hun ikke selv får hjelp og støtte slik hun i alle år har gitt andre. Men det rare er at mamma ikke ber om hjelp, hun håper andre skal se behovet og likevel avslår hun ofte tilbudet om hjelp hvis det blir tilbudt. Mamma sier heller ikke nei når andre ber om støtte selv om hun er helt utslitt.

Men hva er så snillhet? Litt forbausende er definisjon i leksika uklar. Drivkreftene til å være «for snill» kan være mange. Det er vanskelig å si nei, innebærer frykt for utstøting. Det å yte kan styrke selvbildet som kan være svakt hos mange overytere. Da gjør det godt å få ros selv om kroppen verker. Men den gode følelsen er kortvarig og så man fortsette. Mange forteller at munnen sier «ja» selv om kroppen roper «nei».


Raushet er gull

– Snill eller dumsnill? Personlig synes jeg Jens fremstår som en mann med et stort hjerte, skriver redaktøren.

I disse juletider kan man tenke på bibelens utsagn om at man skal elske andre som seg selv. Men man kan ikke elske seg selv hvis man ikke også ivaretar egne behov. Derfor kan man ikke gi ubegrenset snillhet. Det er mange som utnytter snille mammaer, bevisst eller ubevisst. Derfor kan man faktisk være for snill. Snillheten må gis med kritisk omtanke.

Hvis lufttrykket synker i flykabinen, får vi beskjed om å ta på vår egen maske før vi hjelper andre. Det illustrer problemet godt; Hvis du ikke selv sørger for egne nødvendige behov, er man heller ikke i stand til å hjelpe andre.

Greier vi balansen mellom å hjelpe andre og samtidig med god samvittighet dekke egne behov er snillhet en flott egenskap og vi kan alle få en God Jul!

Helge Hartmann

Fysikalsk medisiner