Debatt

Nasjonalitet har ingenting å gjøre med ulvedebatten

Mister vi vårt forhold til naturen er det synonymt med vår egen dommedag.

Adrian Leander Skagen er leder i Grønn Ungdom Trøndelag. 

Debatt

Den 2. januar 2019 skrev Fremskrittspartiets ungdom ved Mats H. Persøy at ulven i norsk natur burde utryddes på grunnlag av at den var en bekostning for samfunnet og at den ikke var “norsk nok”. Å snakke om nasjonalitet som en faktor hos arter viser hvor lite Persøy forstår om denne saken.

Persøy hevder at de totale erstatningskostnadene relatert til ulv er 680 millioner siden 2006. For å rasjonalisere dette tallet er det i underkant av 68 millioner hvert år, og mindre kan det også bli med bedre GPS-merking. Til sammenligning taper Norge 1100 millioner på skattekuttene i årets statsbudsjett som FpUs moderparti selv er med på å gjennomføre.

Når en art lever innenfor et bestemt geografisk område er det svært sjeldent slik at arten begynte å eksistere akkurat her. For å vise hvordan det ikke er mulig å forstå naturmangfoldet på denne måten tilhører menneskene som lever i Norge egentlig den afrikanske stammen, eller den indoeuropeiske stammen, om du vil. Om vi følger Persøys logikk burde vi derfor utrydde oss selv siden vi er en enorm belastning på naturen og på ingen måte norske.

På samme måte må ikke en ulveart ha levd i innenfor våre konstruerte landegrenser siden den første urulven for å være norsk. Og hva om den stammet fra et område som var svensk men nå er norsk eller omvendt? Når man arbeider med økologiske system og biodiversitet er det ikke grensene mellom land som gjelder, men grensene mellom habitat. Grunnen til at ulven i Norge har den samme opprinnelsen som ulven i Russland er fordi at det samme habitat finnes noenlunde sammenhengende fra Russland til Norge. Ulven vi har i Norge i dag er heller ikke noe mindre norsk enn ulven i Russland er russisk. De stammer begge fra en felles stamme i Russland, men er utenom dette to helt forskjellige stammer. Vi kan derfor ikke fjerne ulvestammene kun fordi “de er russiske”, siden de allerede har etablert seg i innenfor vår landegrense.

På grunn av dette er det relevant at ulven er utrydningstruet i Norge selv om den er stabil i andre deler av verden. Økosystemene innenfor Norges landegrenser er viktige og påvirker hvilke ressurser vi har tilgang til. Da ulvene i Norge ble skutt på 1800-tallet havnet økosystemet de var en del av i ubalanse. Det er denne balansen som vi nå prøver å gjenopprette ved å la ulven leve.

Innavl blir faktisk et argument for å ta vare på ulven. Den vanlige prosedyren når noen lider er å ta vare på dem. For meg og resten av Grønn Ungdom betyr det at vi tar vare på de nye ulvene som kommer slik at vi får større variasjon blant genene og friskere ulv, heller enn å utrydde arten.

Vi mennesker, og særskilt FrP og FpU, er nødt til å se oss selv i forhold til naturen og lære å leve sammen med den. Mister vi vårt forhold til naturen er det synonymt med vår egen dommedag. Det er nettopp denne distanseringen fra naturen jeg er redd for når FrP ødelegger vårt livsgrunnlag ved å bygge ned matjord og ved å sentralisere gårder slik at det går på bekostningen av dyrevelferden og det biologiske mangfoldet som ligger i beitemarka.

leder i Grønn Ungdom Trøndelag