«Jeg vil sterkt anbefale Levanger kommune om å ta denne saken alvorlig»

– De faglige argumentene til ordføreren i renovasjonssaken er bare udokumenterte påstander, skriver Erling Bergh.
Debatt

I 2 – 3 år har det versert en sak om Levanger kommunes beregning av renovasjonsgebyr. Flere ganger har Miljødirektoratet presisert at kommunens bergningsmåte ikke er i samsvar med regelverket, uten at kommunen har endret noe som helst.

Før jul fikk Levanger nok en gang beskjed om saken, denne gangen i rimelig klartekst fra Fylkesmannen. Men skal vi tro ordfører Svarva, har kommunen fortsatt ikke tenkt å endre beregningsmåte. I Innherred 27. desember 2018 forsvarer han dette med noe han kaller «faglige» grunner. For meg er det ikke annet enn utenomsnakk han kommer med, og dessuten et svært betenkelig utenomsnakk, for Svarva argumenterer i realiteten for å avvikle kommunens ansvar for visse tjenester til innbyggerne.

Erling Bergh mener ordfører Robert Svarva serverer beklagelig «utenomsnakk» når han snakker om faglighet knyttet til beregning av renovasjonsavgiften.  Foto: Preben Godø/IR.

har kommunene monopol på innsamling og handtering avfall fra husholdningene i egen kommune. Samtidig bestemmer loven at gebyrinntektene for dette ikke skal overstige hva det koster å utføre oppgaven. Dette er det såkalte ”sjølkostprinsippet”. Et viktig poeng for denne saken, er at sjølkost skal beregnes pr kommune, ettersom det er den enkelte kommune som er lovens ansvarsenhet. Sånn er det også for kommunens vann- og avløpsvirksomhet, feiing, byggesak mv.

Den kontroversen som har oppstått, skyldes at Levanger - sammen med 9 andre kommuner - lar et interkommunalt selskap, Innherred Renovasjon (IR), ta seg av avfallshandteringen. Kommunene har også latt IR å beregne og kreve inn renovasjonsgebyret for seg. Og de har stilltiende godtatt at IR har oversett lovens forutsetning om at sjølkost skal beregnes for hver enkelt kommune. For IR var det enklest å dele sine samlede kostnader på alle abonnentene i de 10 kommunene, og dermed få felles gebyr for hele regionen. Minst 3 ganger de senere årene har Miljødirektoratet/Fylkesmannen forklart Levanger kommune at dette ikke er i samsvar med regelverket, uten at det har hjulpet.

Svarvas «faglige» argument for å fortsette som før, er en (udokumentert) påstand om at alle de 10 kommunene tjener på stordriftsfordelene med å drive felles i stedet for hver for seg. Derfor bør også samlede kostnader kunne fordeles likt på alle abonnenter, mener han.

Men hva slags «faglighet» er dette? Det er i alle fall ikke rettslig faglighet, som selvfølgelig bør være det primære her, og som Svarva slett ikke bør heve seg så lett over som han gjør i denne saken. Økonomisk faglighet kan det heller ikke være. En eventuell stordriftsfordel kan umulig være argument for ikke å dele den dermed reduserte totalkostnaden på kommunene etter hva hver av dem koster, slik lovverket krever.

I tidligere argumentasjon fra IR har det vært antydet at en sjølkostberegning pr kommune kan være vanskelig og krevende. Dette kan umulig være noe gyldig argument, ettersom det er en standardøvelse i all bedriftsøkonomi å fordele kostnader. Bedrifter må jo vite hva deres ulike innsatsfaktorer og operasjoner koster! Noen rakettforskning er det på ingen måte snakk om. Antakelig vil en slik objektiv kostnadsfordeling vise at f.eks. avfallsinnsamling i spredtbygde kommuner er dyrere enn i tettbygde. Svarva mener at vi ikke skal bry oss om dette, og la gebyret være det samme for alle, selv om lovverket, Miljødirektoratet og Fylkesmannen krever noe annet.

Hvis Svarva ikke ser noen grunn til å la den enkelte kommune være ansvarsinstans når det gjelder renovasjonsvirksomheten, hvorfor da begrense samarbeidet til bare 10 kommuner? Hvorfor ikke overlate oppgaven til ett selskap for hele landet, med ytterligere stordriftsfordeler, og felles renovasjonsgebyr for alle landets innbyggere? Kanskje kan vi gjøre det samme med de andre kommunale sjølkosttjenestene også?

Jeg vil sterkt anbefale Levanger kommune (og de andre kommunene i IR) om å ta denne saken alvorlig. Det er kommunen som er ansvarlig overfor sine innbyggere for hvordan renovasjonsvirksomheten drives og for gebyrenes størrelse. I første omgang bør Fylkesmannens beskjed i denne saken godtas, uten flere tøysete motargumenter. Deretter bør IR-kommunene be en ekstern faglig instans om å utarbeide en seriøs kostnadsfordelingsmodell for gebyrberegningen, basert på gjeldende regelverk.

Erling Bergh