Dagens leder

Da tok rektoren sin hatt og gikk

Det er dramatisk det som skjer rundt Nord universitet om dagen.
Debatt

Jeg forstår godt at uroen sprer seg både i studentmiljøet og blant de ansatte. Det kjennes urettferdig at de på et vis får ansvaret for den situasjonen de har havnet i. Dette kommer til uttrykk i dagens avis i innlegg fra Kim Nilssen og Hilde Gunn Slottemo. I deres hverdag kjenner de seg ikke igjen når universitetet beskrives som om den står på randen, og at det høyst usikkert hvilken skjebne det får når myndigheter og styret gjør de beslutninger som de mener er nødvendig for å opprettholde kvalitet og få en bærekraftig økonomi.


Innlegg

«Det er synd at det er så mye styr omkring Nord Universitet for tiden»

Det er synd at det er så mye styr omkring Nord Universitet for tiden.



 

Ble for tungt. Det ble ikke mindre dramatisk da det i går ble kjent at Bjørn Olsen trekker seg som rektor ved Nord universitet. Det er han som har stått i bresjen for å slå sammen høyskolemiljøene i Nordland og Nord-Trøndelag. Det er vel ikke mange som har misunt han den jobben. At den var krevende var klart allerede før fusjonen var et faktum for tre år siden. Men det har ikke blitt bedre. Snarere har det tiltatt og utfordringene bare blitt større og større etter hvert som tida har gått. Av Bjørn Olsens offisielle avskjedsord står det mellom linjene at denne børa til slutt ble for tung å bære. Det ligger det i det når toppledere begrunner sin avskjed med at det har vært krevende år og det nå er rett å overlate roret til en annen.


Går av som Nord-rektor

Styret takker for innsatsen og har konstituert en annen Nord-veteran som rektor.

Jeg kjenner ikke Bjørn Olsen, som til daglig holdt til i Bodø, selv om jeg har hilst på han. Men inntrykket er at han har stått på og prøvd. Han har også, slik jeg har oppfattet det, vist en åpen holdning både overfor offentligheten og innad mot ansatte. Noen prosesser er av en slik art at de vil kreve sin ofre nær sagt uansett hva de har gjort, hva de gjør og hva de tenker å gjøre. Situasjonen i Nord kan minne om det når rektoren velger å hoppe av når det blåser som verst. Hvis han da ikke ble bedt om det?

Vil fortsette. Som sagt forstår jeg godt at den uro vi nå ser rundt universitetet, forplanter seg i hele miljøet, og at den føles urettferdig for dem som gjør sitt beste rundt omkring i organisasjonen. Fusjonen og de bebudede strukturendringene er heller ikke deres idé eller deres fortjeneste. Men, det er liten trøst å hente i realitetene. Dette vil nok ikke gå over med det første. Og det er heller ikke lett å se hvor det ender.

(Lederkommentar i Innherred 19. januar 2019)