– Å være snill betyr også å være kløktig og dyktig!

Det er oppstått en god debatt om snillhet i avisa Innherred, synes Terje Carlsen.

En lege som gir sine pasienter for mye tabletter kan også regnes for å være snill. Illustrasjonsfoto: SCANPIX  Foto: Scanpix, NTB scanpix

Debatt

Han synes den kunne være interessant å føre helt ut. For hva betyr det å være snill?

Ifølge min etymologiske ordbok (Bjorvand og Lindemann 2000), og Akademisk Ordboks nettversjon, kommer ordet fra det norrøne snjallr, og som kan bety lydig, skikkelig og god, men også dyktig og rask jf schnell (tysk).

I dagligtale blir snill ofte forstått om noen som er føyelige, hjelpsomme og vennlige. I den senere tid er det da også frembragt mye god forskning som viser at positive livserfaringer skriver seg inn i biologien og at immunsystem og celler hvor arvestoffet DNA blir regulert påvirkes av egen og andres atferd.

Er man snill, i den folkelige betydningen av ordet, møter man kanskje mer vennlighet tilbake, og det vil således få betydning for den psykiske og fysiske helsen.

På den annen side kan det å være snill, fortsatt i den folkelige betydningen, kunne innby til integritetskrenkelser og grenseoverskridende atferd. Det kan bli utarmende for en selv, og i neste omgang skape alvorlig sykdom.

En vil være tjent med å vurdere snillhet i en moralsk matrise av sinnelagsetikk og konsekvensetikk: En lege som er snill og unngår konfrontasjoner med sine pasienter, kan fort gi pasienten for store konsesjoner. Dersom det er snakk om narkotiske tabletter eller å la en pasient beholde førerkortet lenger enn han, pasienten, skulle ha hatt det utfra dennes fysiske og mentale kompetanser, kan det være konekvensetisk veldig ugreitt. For det kan i neste omgang innebære at personen skader eller dreper en eller flere personer i trafikken.

I sinnelagsetisk forstand er legen fortsatt et snilt menneske, det er han neppe i et konsekvensetisk lys. Snill betyr, stadig ifølge min etymologiske ordbok, også kløktig og dyktig. Nemlig!

Terje Carlsen