– Hvert fjerde medlem av kirken tror ikke på Gud

Dermed er vi også størst blant ikke-troende, konkluderer prosten.
Debatt

Den Norske kirke skiftet navn i 2012. I følge Grunnloven hadde den inntil da vært «Statens offentlige religion». Nå kalles den «Norges folkekirke». Forandringene ble ikke så store med en gang. Det meste har fortsatt som før. Men i prinsippet er det en stor endring. I en statskirke har staten ansvar for kirkens drift og at den er tilgjengelig over hele landet, på linje med skoleverk, legetjeneste osv. I en folkekirke ligger ansvaret på folket. Kirkens framtid er avhengig av oppslutning og engasjement fra folket.

Folkekirke kan ha minst tre ulike betydninger:

1Det kan bety en enhet mellom kirke og folk, at kirken er hele folkets religion, og den som gir det ideologiske grunnlaget for Staten. Slik var det inntil 1814 – en måtte være luthersk kristen for å ha tilgang til riket. Slik er det ikke lenger. På landsplan er det ca. 70 prosent som er medlemmer, på Innherred er det ca. 85 prosent. Fortsatt er det en god andel, men hvis det skulle skje at tallet kom godt under 50%, ble det vanskelig å snakke om folkekirke videre. Så oppslutningen har betydning. En folkekirke uten folk blir meningsløs.

2En annen mulig betydning er at folket bestemmer hva kirken skal stå for. Gjennom det kirkelige demokrati ligger det mulighet for medlemmene til å påvirke kirken. Det skjedde nylig da det valgte Kirkemøtet ga mulighet for kirkelig vigsel av personer med samme kjønn. Kirken har også tidligere endret syn i tråd med den allmenne oppfatning. Kirken mener ikke lenger at jorden er flat eller at den er sentrum i universet. I vår kirke er også kvinnelige prester godtatt av de fleste. Selv om teologer mener å ha gode grunner ut fra ny forståelse av bibeltekstene, så kan det se ut som kirken dilter etter endringer i den offentlige mening. Det blir ekstra utfordrende når kirkelige synspunkter og uttalelser sies å bygge på Guds ord. Noen spør da: Har Gud skiftet mening? Jeg tenker at noen ganger har kirken fått hjelp av samfunnet omkring den til å forstå de bibelske tekstene bedre. Andre ganger tenker jeg dette handler om tilpasning til folkemeningen.

Men samtidig har kirken et bestemt utgangspunkt – fortellingene om Jesus Kristus, og det han har åpenbart om den treenige Gud. Vår kirke er i tillegg preget av den lutherske reformasjon. Hvis disse grunnleggende forutsetningene endres vesentlig, så blir det uredelig å fortsatt kalle dette en luthersk folkekirke. Det kirkelige demokrati har sine klare begrensninger.

3En tredje forståelse er at folkekirke er en kirke for folk flest, en kirke med bare ett medlemskrav – å være døpt. Den vil derfor være en kirke både for troende, tvilende og vantro. I følge en undersøkelse om gudstro for få år siden, svarte over halvparten at de ikke trodde på Gud. Når da folkekirken har 70 prosent av folket som medlemmer, og med de andre kirkene blir summen over 75 prosent, så betyr det at 20 – 25 prosent av kirkens medlemmer ikke tror på Gud. Når HEF har ca. 2 prosent oppslutning, så vil det si at folkekirken er Norges største organisasjon for ikke-troende!

Noen tenker kanskje at det er uærlig og underlig. Jeg tar det ganske rolig. Det kan være mange grunner til å ta vare på kirketilhørigheten, selv om den personlige troen ikke er der. Vi vet heller ikke hva den enkelte har lagt i sitt svar. Noen har et litt ulogisk forhold til troen, som barnehagebarnet som sa: «Hjemme hos oss tror vi ikke på Gud, men han er i himmelen.»

Men kirken kan ikke tilpasse seg denne gruppen. Vi må fortsatt med frimodighet holde fram budskapet om den treenige Gud, som Jesus har vist oss. Tro er umulig å måle på en sikker måte, så jeg har i mange år som prest tenkt at min oppgave er å presentere hva kristen tro går ut på, og så blir resten en sak mellom tilhøreren og Gud.

Oppsummerende tenker jeg at denne tredje forståelsen står nærmest min oppfatning av folkekirken. Den står for meg som Guds nådefulle tilbud til hele det norske folk. Min erfaring som prest er at i dette åpne rommet, uten troskrav, er det en hel del som i frihet får nærme seg troens verden, og på et tidspunkt oppdager at de faktisk tror.

Folkekirken er en spesiell variant av kirkesamfunn. De fleste andre krever ikke bare dåp, men også tro. Det er ikke vanskelig å se folkekirkens svakheter. Det kan bli tema i en annen artikkel. Denne gangen har jeg prøvd å rydde litt i selve begrepet - hva folkekirke betyr.

Gustav Danielsen

Prost i Stiklestad