KrF har ønsket så sterkt å komme i maktposisjon at man har skuffet mange velgere

– Vi er mange som er sjokkert over prosessene innad i partiet.
Debatt

Den gamle tyske politiker Bismarck skal ha sagt dette : Den som spør nøye om pølsens innhold eller om politikkens innerste vesen , vil sove dårlig om natten .

Med bakgrunn i den nye fireparti-regjeringen, og særlig med forspillet , der Krf har kjempet så hardt for å komme inn, finner jeg grunn til å dvele litt ved salige Bismarcks ord.

Politikk er som kjent det muliges kunst. I dette ligger det skjult noe om kompromisser og kameler , noe alle som har hatt befatning med politikk har vært nødt til å håndtere. I kamp for å komme i maktposisjon stilles partiene overfor ubehagelige valg og kompromisser der selve grunnfjellet i partiet- ideologien- nær sagt sjølve partiets berettigelse - noen ganger stilles under press. Man må svelge «kameler» som i utgangspunktet synes umulig å akseptere , og være med på kompromiss-vedtak som stemmer dårlig med det partiet har gått til valg på. For Krf synes det som om krefter i partiet har hatt et så sterkt ønske om å komme inn i regjering at de har delt et allerede lite parti i to.

Prosessene fram dit har gitt oss utenforstående bilder av politikere som har behandlet partifeller med liten respekt i uryddige prosesser. Ut fra de kristne grunnverdier som partiet Krf forfekter med stor tyngde , er vi mange som er sjokkert over prosessene innad i Krf. Jeg minnes et annet sitat som skal komme fra den svenske biskopen Nathan Søderblom på 40-tallet : Varje männeska har et pris for vilket honom kan köpas…. Den politiske av-veining som partiets ledere har gjort, nemlig at de vil kunne påvirke norsk politikk sterkere ved å være en liten del av en blå-blå regjering enn ved å gå til venstre eller i opposisjon , stiller jeg meg uforstående til .

Ønsket om å komme i maktposisjon har imidlertid vært brennende og sterkt- så sterkt at man skuffer en lang rekke velgere som ved forrige valg ble fortalt at det var helt uaktuelt å gå i regjering f.eks. med partier som var sterkt kritisk til innvandrere. Tiden og velgertilslutningen vil gi et svar på om man lykkes , og om prisen man betaler er verd gevinsten. Sentrumsalternativet synes nå dødt. Norge er i ferd med å få en tydelig polarisering i politikken. I den ene fløyen finnes de som ønsker fordeling etter prinsipper som leder mot et solidarisk og likestilt samfunn. I den andre fløyen finner vi liberale og markedsorienterte som ikke vil sette grenser for markedets makt, men går for mer privatisering og konkurranseutsetting. Norge er i ferd med å bli delt både sosialt og geografisk på samme måte som andre land i Europa. Noen innbyggere opplever sterk velstandsutvikling, mens andre – gjerne i utkantene- opplever at tjenestetilbud og livskvalitet viser sviktende tendens. Krf har arbeidet intenst for å komme i en blå fløy. Det forbauser meg. De tunge departementene som legger premissene forblir blå , og V og Krf er nå bundet av en samlet regjerings imperative vi. Mange med meg har nok lett etter hva det er som samler de fire regjeringspartiene. Jeg finner ennå ikke svaret på dette spørsmålet , men ser de store ulikhetene som de fire partiene presenterer i debatter. Her må det vel nærmest til et mirakel – et stort mirakel , dersom denne regjeringen skal fungere og samtidig beholde partienes egenart- og ikke minst : partienes velgere.

Per Anker Johansen

Levanger