– Jeg synes jeg ser litt stormannsgalskap her

– Hva er galt med vårt kinolokale og festlokale, spør hun.
Debatt

Det skjer noe hele tiden her, - riving, ombygging, utbygging, flytting og nedleggelse. Usikker framtid? Noen steder blir det for trangt, for små lokaler og andre steder står det flere kvadratmeter rundt om i sentrum og som ikke fylles! Vi har alle noen ønsker, behov, lyst på og vi vil gjøre mye for å få det akkurat som vi selv vil ha det. Men det meste koster!! Slik var det også i barndommen vår, - vi ønsket å ha/få, kjøpe så mye, slik som alle de andre hadde, helst litt bedre, men med fornuftige foreldre, var det de som med sin store erfaring visste hva som var lurt å bruke penger på og ikke å gå i den fella at vi kjøpte etter LYST, men BEHOV og hva vi hadde å RUTTE med! Nå har vi POLITIKERE som har den oppgaven for oss!!

Vi har en flott FESTIVITETEN, - og vi som har vokst opp med den synes vi har et slags «eierforhold» til denne bygningen og ser med bedrøvelse på at den ikke «funker» lenger som kino bl.a. Mulig jeg er feilinformert, men jeg synes jeg ser litt «stormannsgalskap» her? Hva er det som er så galt med vårt kinolokale/festlokale? Hvor mange går på kino, sånn gjennomsnitt per år, per mnd., eller per uke?? TV-en har nok tatt mye av tida vår og det vil den fortsatt gjøre, og det er lettvint. Men mange sitter hjemme i sin ensomhet og går glipp av det sosiale, å treffe andre mennesker og å få litt «sosial omsorg», som noen kaller det. Dit kommer vi alle, før eller siden!

Stolene i Festiviteten er vakre, gode å sitte i og man kan til og med legge hodet bakover og eventuelt sovne om scenen eller lerretet blir i tammeste laget! Eller også nyyyte det man hører og ser der framme! Et slikt enkelt sete koster sikkert en formue og derfor synes jeg det er uhørt om disse skal rives ut/flyttes/kastes eller kanskje selges til andre! Det går noen rykter om det!

Jeg skulle ønske at vi hadde denne salen, med amfi og sene og at både unge og eldre kunne ha glede av den. I tidligere tider var det en hel del som skjedde i denne salen, kinosalen!! Også da det var flatt gulv hvor dansefester og gang rundt juletreet ble avviklet hvert år. Både amatører og proffe fikk utfolde seg i denne salen. Skuespill, revyer, konserter, supersterke menn som viste sin styrke med å bøye store jernstenger, tryllekunstnere som trollbandt oss og amatørkonserter fra Valborg Sundnes sine pianoelever, lærerskole-elevene som laget skuespill som vi på barneskolen fikk roller i, og også mange andre som ville framføre noe for oss og vi «elsket» dette stedet hvor både proffe/skolerte og amatører/selvlærte, fikk sin aller første opptreden og hvor mange siden «ble noe stort»! «La de små komme til meg….» kan også brukes her for alle de «store» har faktisk vært «små» en gang og det på et lokalt plan!

Man må også bare beundre sokkelen, eller kjelleren, som har blitt en flott sal og som også kan brukes til svært mye med samvær, opplevelser av kunst og opptredener, - ja til og med bespisning og hyggelig samvær for ganske mange. Har nabohuset i Brugata blitt lagt til i «kinobygget» hadde kanskje alle vanskelige og diskuterte problemer blitt løst?

Festiviteten er sånn passe liten og sånn passe stor for mange aktiviteter og her bør alle som vil framføre et eller annet få prøve seg, - ja til og med en lysbildeaften med flotte bilder kunne være noe. Her kunne kjente fotografer få komme og imponere med bilder fra sine store foto-turer, malere med sine produkter kanskje og en skrønemaker med fortellerevne kunne få hele salen til å riste av latter. Underholdning for alle! Det er om å gjøre å bruke fantasien, få folket med seg, kutte ut en kveld med TV, få treffe andre, prate om før og etter opplevelsen og ha fått «være med på noe». Mange sitter hjemme og blir sittende! Om ikke lenge er det vår tur, du og jeg, til å sitte og ikke treffe andre og å ikke oppleve noe. Det kan bli kjedelig?

Det er vanskelig å få med seg andre på store arrangement, men Festiviteten kan by på svært mye og som ikke alltid behøvde å være så dyrt angående inngangs-billetter. Mange vil gjerne være med på dugnad, bare de får «smaken» på det. Det er også en måte å samles på, få nye venner og å gjøre en viktig innsats!

Men for å få til noe, er det en del penger man bør ha for å i det hele tatt få det til å gå rundt! En runde med skatteinntekter kanskje? Tenk om alle som «elsker» Levanger, «er glad i sentrum», «elsker byen vår», som de sier, - betalte det de skulle/burde, i skatt til kommunen? Da tror jeg det ble ganske lett å få gjort det meste som koster av utgifter til vedlikehold og arbeid med diverse arrangement?

Vi var jo med tidligere også, for svært mange år siden, og hjalp til, men tenkte ikke på noen fortjeneste, med penger!!! Det var bare hyggelig å ta en tørn, - vi var et LAG, følte oss nyttige, med vasking, løfting, bæring, henting, og de som var litt større enn oss fikk til og med maler-oppdrag angående opp-pussing. Vi likte å møtes og alle var like viktige, «hvert lite hjul i maskineriet» må til skal alt funke! Men vi må ha noen som tar på seg oppgaven med å «dirigere og organisere» det hele og det tror jeg vi har her i kommunen. Vi behøver ikke å være «stor på det» og vi MÅ ikke ha det dyreste av alt, men bare at det funker, - ja da FUNKER vi også og kanskje kan Levanger fortsatt være den beste byen/kommunen å bo i?

Hanne Holthe Munkeby