Åpent brev til politikerne: Verdal kommunes arbeid med sjøørretens levekår

Tirsdag skal medlemmene i komité for Plan og samfunn i Verdal kommune diskutere hvordan man fra kommunens side skal arbeide med sjøørretbekkene framover.

Antenne er blitt montert ved seks bekkeutløp til verdalselva, slik har man muligheten til å overvåke sjøørretens vandring hele året. 

Debatt

Som leder av NMBUs Verdalsbekkerprosjekt ønsker jeg å gi  informasjon om NMBUs arbeid til nå og framover, og noen innspill til møtet på tirsdag.  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har arbeidet med sjøørretbekkene i Verdal siden 2015, og masteroppgaver er levert av Lovise Vårhus (2016) og Eir Hol (2018). Ytterligere fire masteroppgaver leveres i mai i år.

Status i bekkene

Vårhus og Hol sine masteroppgaver gir en tilstandsstatus for de 34 sjøørretbekkene i Verdal (30 i Verdalsvassdraget nedenfor Granfossen, fire som renner direkte ut i sjøen). Målet i vannforskriften er at alle vannforekomster (bekker) skal ha god økologisk status i løpet av 2021, men kun fire av de bekkene vi har undersøkt oppnår dette per i dag. Produksjonen av ungfisk i bekkene er redusert med minst 80% siden perioden rundt andre verdenskrig. Siden den gang har lengde på tilgjengelige bekkestrekninger (gyte- og oppvekstareal) og kvaliteten på disse gått dramatisk tilbake. Det skyldes endringer i landbruket i form av bekkelukkinger, kanalisering, fjerning av kantskog, forurensing, erosjon, og kulverter som er vanskelig å forsere. Der vei eller jernbane krysser bekkene har man sjelden tatt hensyn til at fisken skal forbi. Urbanisering og nedbygging har også tatt sin bit. De ulike enhetene i kommunen har så langt heller ikke vært nok samkjørte og tenkt på at man må ta hensyn til fisk eller bekk når inngrep gjøres. Ettersom Verdalsvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag skal man her ta spesielt hensyn til fisken og dens leveområder.

Problemene

I Verdal vet vi mye om status, og hva som er problemene i bekkene. Et hovedproblemet er redusert tilgjengelig areal for fisken i form av bekkelukkinger og kulverter som ikke lar fisken passere, eller som er lagt slik at fisken kun passerer på en bestemt vannstand. I tillegg kommer redusert kvalitet på areal. NMBU har laget et notat om hvilke bekker som det bør prioriteres tiltak i. Notatet er også sendt administrasjonen, Verdal JFF og Verdalselva fellesforvaltning, og behandlet i møte med disse.

Gammelt nytt

At tilstanden i Verdalsbekkene er dårlig har også vært dokumentert i rapporter fra 80-, 90-, 2000-tallet. Til tross for denne kunnskapen har det altså ikke skjedd noen bedring eller særlig engasjement for bekkene. For å få til endring trengs det at noen tar tak, setter inn ressurser (timer, kompetanse og midler) og engasjerer seg. Det har manglet i Verdal til nå.

Naturforvaltning er om mennesker

Naturforvaltning handler vel så mye om mennesker som natur. Derfor har vi i NMBUs forskning lagt vekt på at resultatene og hva som foregår skal formidles til lokale aktører, at lokale aktører skal kunne ta del i vårt arbeid, at vi skal kunne lære fra de lokales kunnskap om bekkene og fisken, og på den måten skape lokalt engasjement som omsettes i tiltak. Stiklestad skoles engasjement for Brokskitbekken er det beste eksemplet på slikt et samspill.

NMBUs rolle

Fra NMBUs side har vi tenkt å følge bekkene i flere år framover, og det inkluderer blant annet (i) merking av ungfisk (<20 cm) i seks bekker for å undersøke vandring mellom og innad i bekkene; (ii) evaluere effekten av restaureringstiltak i bekkene. (Dette gjøres sjelden); (iii) i lag med Nord universitet og lokale fangst av mink og minkens påvirkning på sjøørretbestanden; (iv) samt følge engasjementet og prosessen rundt bekkene. NMBUs rolle er ikke å gjennomføre tiltak, det må gjøres av andre krefter. Derimot kan vi gjennom vår forskning kommunisere hva som bør gjøres, og være en katalysator for lokalt engasjement og gjennomføring av tiltak. Etter henvendelse fra NMBU om hva som er «feil» i bekkene har NVE, Bane Nor, og Statens vegvesen gjort flere tiltak.

Koordinering av lokalt engasjement

I Facebookgruppa «Sjøørretbekker i Verdal» formidler NMBU alt vi gjør og sida fungerer som en møte- og diskusjonsplass for de som kan tenke seg å bidra i bekkearbeid. Etter fire års arbeid i Verdalsbekkene opplever vi at mange privatpersoner ønske å bidra i «bekkedugnader». For å få utløst dette engasjementet og satt i gang tiltak, trengs det noen/ressurser til å koordinere og organisere arbeidet. Ikke minst gjelder dette administrering av søknader og papirarbeid. Det mangler per i dag. En del andre kommuner som Stjørdal er bedre stilt fordi frivillige ildsjeler har påtatt seg denne rollen, men ildsjeler kan også brenne ut og trenger ikke være noen varig, god løsning. Et annet alternativ kan være at kommunen tar en mer aktiv rolle for å koordinere tiltak, og da i lag med frivillig sektor. Stjørdalsvassdraget har også en egen vannområdekoordinator som arbeider med vannforvaltning og bekker på heltid. Det utgjør en forskjell. På Innherred står statlige midler ubrukte, fordi kommunene ikke har klart å bli enige om å ansette en koordinator for Innherred vannområde.

Lykke til på møtet på tirsdag. Håper det blir en fruktbar diskusjon, og at det kommer bekkene, sjøørreten og folk til gode.


Stian Stensland

førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)