Innlegg

Endelig vant vi frem med et sosialt rom, eller et park-anlegg, også i Nerbyen

– At garasjeeierne i Elvegata skulle få erstattet garasjene med nye garasjer nederst i Jernbanegata er egentlig latterlig, mener Asbjørn D.K. Eklo.  Foto: Marte Skjesol

Debatt
En by uten sosiale rom er ingen fullverdig by, derfor sier Fylkesmannen nei og opphever dermed vedtaket gjort av Levanger kommune i denne saken.

Mange har stått på, og gav ikke opp. Derfor vil jeg gjerne hedre og takke flere i denne forbindelse.

Fylkesmannen stanser kommunens garasjevedtak

Det gleder dem som kjemper for de grønne arealene.


Først og fremst Kaja Skårdal Hegstad, som bor i området og som sendte saken over til Fylkesmannen. Levanger Vel ved formann Thomas Selseth og mindretallet i kommunestyret.

Og selvfølgelig Fylkesmannen som i vedtaket ønsket å bevare grønne områder i vår lille by. Å bevare slike områder i tettbebygde strøk og bykjerner, må ansees å være en prioritet når det gjelder byplanlegging sier Fylkesmannen.

Som jeg har skrevet tidligere: Skal man bo i en by, må man leve med den også. Med puritansk lovregulering av friluftslivet er, det mange politikere som øver vold mot byens sosiale rom. Dette forsto fylkesmannen.

Dette at garasjeeierne i Elvegata skulle få erstattet garasjene med nye garasjer nederst i Jernbanegata er egentlig latterlig. Det ligger i navnet at i en garasje skal det stå en bil. Men i disse garasjene er det et fåtall, hvor det står en bil. Flere av eierne bruker garasjene til et lager av alt mulig skrot som de ikke vil ha i kjeller eller på loftet hjemme. En av eierne har sagt til meg: Jeg får ikke plass hjemme derfor er det fint og lagre det der.

Nå blir garasjene revet. Og eierne får en erstatning. Noen har vært smarte og kjøpt opp flere garasjer med tanke på en kanskje større erstatning.

Det skal bli interessant å se hvilken erstatningssum det blir på den enkelte rotbu, - unnskyld garasje.

Noen utendørs parkeringsplasser må det nødvendigvis bli på den søndre del av anlegget. Men nedover mot elva må vi få et parkanlegg med grønne plener og gjerne et springvann. Så må det bli noe for barna med sandkasser og lekestativ. Nederst, benker mot elva.

Mitt egentlige tema ligger her. Det springer ut i en voksende respekt for bykulturer, som er vevet inn i noen av de mest grunnleggende forutsetninger for at vi overhode har den vestlandske sivilisasjon som vi lever med til daglig.

Den enkeltes interesse for byen vår som en kulturform kan ha mange årsaker og motiver, enten den er voksende stor eller liten.

Men viktigst vil det dreie seg om gjenkjenne vår by med flere sosiale rom.

Asbjørn D.K. Eklo
Levanger