Innlegg

Mener folk i rullestol også burde fått lov til å gå Polithøgskolen

Jusstudenten stiller spørsmål om opptakskravene er i strid med loven.

Espen Oseid Danielsen  Foto: Privat

Debatt

Jusstudent Espen Oseid Danielsen skrev nylig et innlegg som ble trykket på nettstedet Politiforum, som han gjerne vil dele også med Innherreds lesere.

I strid med loven?

Den relevante lovgivninga er primært Likestillings- og diskrimineringsloven av 2017. Formålet med loven er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Med likestilling i loven menes likeverd, like muligheter og like rettigheter.

For å sitere lovens § 6: Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Ofte er det slik at forskjellige lovbestemmelser legger opp til skjønn og vanskelige vurderinger. Denne bestemmelsen gir ikke rom for tolkningstvil. Det er forbudt å diskriminere om man er funksjonshemmet.

Både direkte og indirekte diskriminering omfattes av loven. Indirekte er diskrimineringen hvor en praksis eller betingelse stiller funksjonshemmede dårligere enn andre. Dagens krav til fysiske kompetanser setter funksjonshemmede dårligere enn andre. Faktisk blir de ikke bare stilt dårligere, men totalt utelukket fra å kvalifiseres til Politihøgskolen (PHS).

Saklig formål

Et spørsmål er om dette forholdet er lovlig på noen måte. I § 9 stiller loven opp tre vilkår som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling. Loven sier at forskjellsbehandling ikke er i strid med forbudet i § 6 dersom den har (i) et saklig formål, (ii) er nødvendig for å oppnå formålet og (iii) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles.

Overfor de som skal arbeide ute i gatene, er det klart at de fysiske kravene bør og skal stilles. At en rullestolbruker ikke kan arbeide ute i gatene med blant annet utrykning, razzia og forfølgelse av innbruddstyver, er en selvfølge. At fysiske opptakskrav gjør at de i rullestol ikke har mulighet for dette, har et saklig formål, og oppfyller for øvrig de tre vilkår i loven for saklig forskjellsbehandling. Til sammenligning kan ikke en kirurg være blind. Ei heller kan en lydmann være døv.

Kjernen ligger i at det ikke lenger er saklig forskjellsbehandling når man må ha samme fysiske kompetanse for å arbeide inne på politihuset som etterforsker, gransker eller sitte på operasjonssentralen. Den saklige forskjellsbehandlinga omfatter kun de som ønsker å arbeide operativt ute i gatene. Det finnes mange forskjellige oppgaver innen politiet som ikke krever noen fysiske krav slik opptakskravene stiller som et minimum.

En klart mindre andel av de utdannede politibetjentene arbeider i det rent operative. Det store flertall arbeider inne på kontor. Når du blir ansatt i politiet er det ingen fysiske tester som du må bestå for å jobbe innenfor eksempel etterforskning. Skal du arbeide ute i gatene, skal du imidlertid bestå en skyteprøve før du får lov til dette. I teorien har vi dermed ei ulogisk ordning, i og med at det legges så mye vekt på fysiske opptakskrav ved utdanningen; du må bestå de fysiske opptakskravene for å studere til å bli politi, men når du blir ansatt, er dette ikke lenger noe krav. Det er jo når man blir ansatt at jobben skal gjøres, og man har eventuelt bruk for sin fysiske kompetanse.

For å bli politi i Norge skal du etter opptakskravene gjennom en egnethetstest, hvor det er seks ulike kompetanser som skal vurderes. En av disse er åpenhet og inkludering. Kriteriet under dette er at man viser respekt og nysgjerrighet overfor annerledeshet, og er aktivt inkluderende. En annen viktig kompetanse er integritet. I dette ligger at man evner å handle og opptre på en saklig måte, og ut fra høy etisk bevissthet. Skal man legge informasjonen på Politihøgskolens hjemmeside til grunn, bør det være mange i politiet som vil ønske en eventuell endring velkommen.

Uheldig ordning

Det å skulle endre dagens ordning vil være ressurskrevende og generelt åpne for en langvarig omstillingsprosess. Uansett er det slik at dersom man skulle konkludere med at menneskerettigheter er tilsidesatt ved denne ordningen, er det ikke nok å si at det vil kreve mye for å endre på situasjonen. Man må endre. En mulig løsning er at istedenfor å måtte bestå de fysiske opptakskrav i utdanningen, kan man ha fag som datateknologi, økonomisk kriminalitet og andre alternativer for de i rullestol. På denne måten kan de med rullestol delta i et treårig utdannelsesløp uten å måtte bestå fysiske krav, og samtidig ha tilnærmet samme basiskunnskap som de øvrige.

Det finnes dog andre veier inn i politiet som sivil. Man kan for eksempel ta en mastergrad innen IKT, og på bakgrunn av dette søke en sivil jobb innen politiet. Det er få jobber man kan søke på, og det kreves utdanning fra Politihøgskolen om du skal arbeide som for eksempel etterforsker, gransker eller operasjonssentral.

Jeg finner dagens ordning svært uheldig. Ut ifra et etisk synspunkt er det ikke bra at man ekskluderer 50.000 rullestolbrukere fra å følge sin drøm for å bli etterforsker i politiet. Å konkludere med at ordningen er i strid med loven, vil jeg finne riktig å si. I § 92 av vår Grunnlov fremgår det at staten er forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven. Ut ifra lovens ordlyd kan man slå fast at ikke bare skal staten respektere menneskerettighetene, men også aktivt fremme disse ved å sikre de i vårt samfunn.

En av menneskerettighetene som rent faktisk er nedfelt i Grunnloven, er § 98 om at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Norges Handikapforbund er også kritiske til ordningen, og ønsker debatten velkommen.

Espen Oseid Danielsen, jusstudent


Etter at jusstudenten hadde fått trykket sitt leserinnlegg på nettstedet Politiforum, svarte seksjonsleder for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen, Ann-Lisbeth Framaas på meningsytringen.


Opptakskravene i tråd med loven

Dette innlegget er et svar til jusstudent Danielsen om Politihøgskolens fysiske opptakskrav og funksjonshemmede – herunder rullestolbrukere.

Et viktig hovedpoeng i denne saken er at universitet og høgskoleloven fastsetter at institusjoner har rett til å fastsette opptakskrav når dette er nødvendig for at studenter skal kunne gjennomføre utdanningen.

Påstanden fra kronikk-forfatterens side om at de fysiske opptakskravene ikke har et saklig formål for politi som ikke skal jobbe ute på gata, og dermed er diskriminerende, er etter vår mening en feiltolking. Det saklige formålet (og dermed lovlig forskjellsbehandling - §9 i likestillings- og diskrimineringsloven) ligger i at de fysiske opptakskravene er nødvendige for at studenter skal kunne gjennomføre utdanningen.

Opptakskravene knyttes til utdanningens innhold og de krav som stilles gjennom utdanningsløpet.

Fysiske opptaksprøver

For å bli tatt opp som student til politiutdanningen må søkere derfor dekke en rekke spesielle opptakskrav, herunder å bestå fysiske opptaksprøver.

I henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-6 (5) kan det i forskrift fastsettes spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Opptakskrav skal med andre ord sikre at de som tas opp til utdanningen har mulighet til å gjennomføre hele utdanningsløpet, inkludert operative fag som arrestasjonsteknikk, bruk av skytevåpen, og utrykningskjøring.

Studentene har også et år med obligatorisk praksis i politidistriktene hvor de deltar i politiets mange oppgaver.

– Skal være generalister

Dagens politiutdanning bygger på grunnprinsippet om at studentene etter endt utdanning skal være generalister.

Alle nyutdannede skal besitte grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid.

Alle studenter som går ut fra Politihøgskolen, skal altså både kunne jobbe som forebyggere, etterforskere og i patruljetjeneste. Generalistmodellen som dagens utdanning bygger på, er forankret i politiets 10 grunnprinsipper.

Jf § 9 i Likestillings- og diskrimineringsloven er forskjellsbehandling ikke i strid med diskrimineringsforbudet når forskjellsbehandlingen har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå dette formålet. Det saklige formålet med de fysiske opptakskravene (og øvrige opptakskrav) er som nevnt at studentene skal kunne gjennomføre utdanningen. Politihøgskolen er uenige i at opptakskravene bryter med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Dette understøttes også av de konklusjoner som er gjort av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i tidligere klagesaker med påstand om diskriminering i forbindelse med opptak til politiutdanningen. I alle sakene er det konkludert med at Politihøgskolen ikke bryter loven.

Ann-Lisbeth Framaas


Vil prøve det rettslig

Espen Oseid Danielsen har i forlengelsen av det igjen skrevet et svar til henne igjen, der han lurer på om man bare skal fortsette å kaste lovhjemler på hverandre.

– Loven er underordnet. Det vesentlige er om ordningen er riktig, skriver han der, og oppfordrer til å se på måter å inkludere flere på heller enn å tviholde på ordninger.

Danielsen påpeker dessuten overfor Innherred at når Polithøgskolen mener det har vært flere saker til Likestillings- og diskrimineringsombudet hvor kravene er lovlige, så handler det om bare tre saker - alle om ADHD og psykiske plager.

Espen Oseid Danielsen mener ombudet stiller seg bak hans vurderinger, og støtter prosessen med å prøve opptakskravene rettslig.