Og de er gule, grønne, røde, blå

Debatt

Det er den tiden av året igjen. Fjær. I alskens farger. Her i lokalavisa får vi hvert år tilsendt bilder av damer – og menn – som kutter bjørkeris, bunter dem, surrer dem og hekter på fjær. Nå i helga er det fastelavn og fastelavnsrisene hører med.

Det er ikke noen hemmelighet at jeg selv er sanitetskvinne. Sånn sett burde jeg kanskje ikke skrevet denne lederen. Men dere får bære over med meg. Dette er større enn meg. Tradisjonene er lange. Vi står på skuldre av kvinner som kjempet langt tøffere og helt andre kamper enn mange av oss kan forestille oss i dag.

Fra sjarmerende til rørende. Noen år tilbake, da jeg knapt visste hva saniteten stod for, syntes jeg risene var sjarmerende. Visste det gikk til noe bra. Hadde - og har fortsatt - stort respekt for arbeidet disse kvinnene (og mennene) la ned i lokalmiljøet sitt.

Nå kan jeg nesten begynne å grine når jeg ser et fastelavnsris. Rørt er kanskje et bedre uttrykk. For nå har jeg sett og lært hvor mye arbeid som ligger bak. Og ikke minst hva disse innsamlede midlene går til.

Lokalt arbeid støtter doktorgrader. Mellom ti og tolv millioner samles inn til forskning på kvinnehelse og barns helse hvert år. Hvert år innvilges flere forskningsløp. Bare i år har saniteten 40 ulike doktorgradsstipendiater i sin portefølje. Mye takket være risene. Det må 30 000 ris til for å finansiere et doktorgradsløp. Det sier noe om dimensjonen. Levanger og Verdal er to av kommunene i landet med høyest tetthet av sanitetsforeninger, og disse er med og bidrar i godt monn.

Og så sørger risene for så mye i vårt lokalmiljø. Det skal vi selvfølgelig heller ikke glemme. Vi ser det på årsmeldingene som nå kommer inn til avisa. Det gis støtte til så mye, det lages skolefrokoster og skapes møteplasser. Du har sanitetskvinner som Safora Hakimi, som ser at det er behov for leksehjelp for barn og unge i biblioteket etter skoletid, og bare setter i gang et tilbud.

Når man vet alt dette, er det rart man kan få tårer i øynene når man ser farga fjær på en bjørkekvist?

Anja H. Helland