Kvinner har rett til å forsørge seg selv!

Debatt

8 mars, kvinnedagen, oppsto for å underbygge kvinners rettigheter, og støtte opp om allmenn stemmerett for kvinner. Internasjonalt står det igjen store utfordringer for våre medsøstre. Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger enn at vi fremdeles blant annet må jobbe for at kvinner skal ansettes i hele stillinger.

Heltidsstillinger for sykepleiere og andre helsearbeidere må være hovedregelen. Deltidsansatte skal ha rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Heltidsarbeid er en forutsetning for likestilling og derfor en av de viktigste sakene for fagbevegelsen. Flere ansatte i hele stillinger vil gi bedre kontinuitet og bedre tjenester, samtidig som arbeidsgiverne får utnyttet arbeidskraften bedre.

Den utbredte deltidskulturen som eksisterer i helse- og omsorgsyrker i dag, er et resultat av en historisk utvikling. På 1930-tallet var det vanlig med arbeidsuker på 70–80 timer i helse- og omsorgsyrkene, og arbeidet var ofte betraktet som et kall. Det var først og fremst de ugifte kvinnene som var yrkesaktive. Arbeidstiden ble gradvis redusert på 1950- og 1960-tallet, men fortsatt var det vanlig at pleiepersonell arbeidet fulltid.

Etter hvert som det på 1970-tallet ble mer vanlig at sykepleiere fortsatte som yrkesaktive etter at de giftet seg og fikk barn, vokste det frem en deltidskultur. Bakgrunnen for dette var at velferdsordningene ikke var så godt utbygd som i dag. Fødselspermisjonen frem til 1977 var bare 12 uker. Det var lange ventelister til barnehagene, noe som vitnet om at sykepleiere ønsket å være yrkesaktive. Den korte foreldrepermisjonen og mangel på barnehageplasser, gjorde at mange kvinner som fikk barn på 1970- og 1980-tallet etterspurte deltidsstillinger. I dag jobber fortsatt 40 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge deltid. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for omsorgen hjemme, og omsorgen for barn og eldre familiemedlemmer kan være vanskelig å kombinere med heltidsjobb.

Årsakene til at ansatte i helse- og omsorgsyrker arbeider deltid, er imidlertid endret siden da. Mens sykepleiere på 1970-tallet etterspurte deltidsstillinger, etterspør de i dag hele stillinger. (Ingstad, 2016). Men selv om mange ønsker å arbeide i hele stillinger, ønsker arbeidsgiver ofte ikke å tilby dette. Det fører til at mange, både sykepleiere og helsefagarbeidere, må «shoppe» ekstravakter for å jobbe tilnærmet hel stilling. Å bygge heltidskultur er viktig for at helsepersonell skal være i stand til å møte morgendagens behov. Det blir i årene framover en betydelig vekst av de eldste eldre, samtidig som det blir færre i arbeidsfør alder til å behandle og pleie de som trenger det.

I et likestillingsperspektiv vil det være avgjørende å kunne tilby hele stillinger. Deltidsstillinger innebærer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter, noe som i hovedsak rammer kvinner siden det er de som oftest arbeider deltid. I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, som pensjonsrettigheter, sykepenger, forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Med deltidsjobb er det også vanskeligere å få lån til bolig. Da hjelper det ikke å si at du kan ta på deg ekstravakter. Ansatte i hele stillinger blir også en sterkere del av arbeidsfellesskapet og har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.

Norge mangler i dag 6.000 sykepleiere / spesialsykepleiere. Etter Samfunnsøkonomisk Analyse sine beregninger, vil dette øke til hele 75 000 om 20 år. Ifølge NAVs bedriftsbarometer for 2018, er det også stor mangel på helsefagarbeidere. For å sikre seg nok helsepersonell, mener Norsk Sykepleierforbund at norske kommuner og sykehus må gjøre seg attraktive som arbeidsgivere ved å tilby hele stillinger, gode lønns- og arbeidstidsordninger og et godt fagmiljø. Dersom alle ansatte i helse og omsorg i alderen 30–60 år hadde jobbet heltid, ville det utgjort 32 700 flere årsverk. Deltidsansatte i turnusstillinger utgjør alene et arbeidskraftpotensial på ca. 26 000 årsverk, ifølge Anne-Cathrine Hjertaas, Direktør for KS arbeidsgiverpolitikk.

Derfor må arbeidsgiver legge til rette for at hele stillinger er hovedregelen. Den gamle parolen fra 70-tallet «Kvinner har rett til å forsørge seg selv» er fortsatt viktig å gå i tog for!

Sølvi Sæther

Fylkesleder Norsk Sykepleierforbund, nordre del av Trøndelag