Levanger ser på hva Verdal gjorde med ungdomsuro, og det er bra, synes redaktøren

Mobilisering til det beste for alle!
Debatt

Rektor Bjørg Tørresdal ved Levanger ungdomskole ser med bekymring på økt uro i ungdomsmiljøet, og skriver i en melding til foreldre og ansatte at de blant annet har funnet kniver blant elevene. Bekymringen går på deler av oppvekstmiljøet generelt, både i og utenfor skoletid, sier rektor i saken.

Skolen roper varsko etter knivfunn

Elever har ved flere tilfeller hatt med seg kniv på skolen.


Er de vanskelig eller har de det vanskelig? Man kan spørre seg - er det ungdommen som er vanskelig for skolen og samfunnet? Eller er det samfunnet og skolen som er vanskelig for ungdommen? Hva er det som får ungdom til å gå med kniv på skolen? Og minst like viktig – hva kan vi gjøre med det?


Episoder vil det vel alltid være blant ungdommen. Men når man ser en forverring av ungdomsmiljøet, da er det riktig å slå alarm og sette kreftene i sving. I Verdal var det økende uro i ungdomsmiljøet både ved vinterstid i fjor og på vårparten for et par år siden. Der ble foreldregruppe, politi og kommune med flere satt i sving, ja sågar formannskapet ble informert. Og arbeidet gav resultater på den akutte situasjonen. Ordfører Bjørn Iversen sa i et intervju med Innherred i fjor vår at en av de avgjørende faktorene for å få bukt med dette var åpenhet.

Ikke bare «mitt barn». Kveldsravnordning var et av tiltakene: – Vi opplevde i oppstartsfasen å få høre fra enkelte foreldre at «det gjelder jo ikke våre barn», men de forstod raskt at det ikke handlet om det, men at et felles løft må til, sa lensmann Knut Olav Røstad den gangen. Nå er uansett dette arbeid som må pågå kontinuerlig. Men det viser at felles innsats nytter.

Nå er det Levanger sin tur. Kanskje ikke like erfaren med åpenheten, men med mange gode ressurser å ta av. Det er derfor positivt å se at det legges opp til bred mobilisering.

Røstad sitt poeng om at det ikke handler om bare «mitt barn», men heller om «våre barn», er viktig. Hvis vi som foreldre og storsamfunn er opptatt av ungdommenes ve og vel som helhet og sørger for et godt ungdomsmiljø, vil det gagne våre egne barn og lokalsamfunnet som sådan.

Det sies at barn og ungdommer er ikke vanskelig, de har det vanskelig. Det er de voksnes ansvar å ta dem på alvor.