Biologisk mangfold tåler ikke politisk enfold

Vel hundre arter fjernes pr døgn, skriver Per Aunet i dette innlegget. Isbjørnen er en av artene som er rødlista over arter i Norge. Foto: NTB scanpix  Foto: Meek, Tore, NTB scanpix

Debatt

Debattene om biologisk mangfold blir ofte noe abstrakte. I manges munn blir begrepet biologisk mangfold like uforpliktende som begrepet bærekraftig utvikling, som ofte realiseres som ”berre kraftig utvikling”. Det synes politisk korrekt å bruke begrepet i mange sammenhenger, men innholdet ser det ut til at de fleste politikere ikke tar alvorlig nok. Det sies at dersom Charles Darwin hadde levd i dag, hadde han vært langt mer opptatt av artenes utryddelse enn av deres opprinnelse.

Livets bibliotek brenner! Med stadig økende hastighet reduseres jordas biologiske mangfold. Når anslagsvis mer enn hundre arter av levende organismer utryddes daglig, er dette mer enn ti tusen ganger raskere enn før mennesket startet sine storstilte endringer og ødeleggelse av jordas økosystemer. Vel hundre arter fjernes pr døgn! Hvor mange blir utryddet til jul? Til OL i 2022? Til våre barnebarn vurderer sine barns framtid? Hvilke genetiske ressurser går tapt i denne utryddelseskampanjen?

Uten å gå dypere inn i en filosofisk vurdering av naturens og artenes egenverdi, synes det som at naturens egenverdi er klart synkende i den industrialiserte verden. En art eller naturtype får for mange først verdi når den omsettes i penger. Det vil si bygges ned, endres raskt og dramatisk, eller rett og slett ødelegges. Eksempelvis har et vassdrag ingen verdi for mange samfunnsaktører før det tørrlegges og produserer kilowattimer elektrisitet. Tilsvarende er det for mange andre naturkvaliteter. De verdsettes etter hvor stor pengestrøm vi kan få ut av dem. Noen kan for eksempel fristes av skuddpremie på hakkespett inntil en får kjennskap til at en flaggspettfamilie med fire unger krever 18000 granbarkbiller pr døgn om dette var eneste tilbud på menyen. I USA kommer 1/3 av utbyttet fra jordbruket fra vekster som bestøves av insekter. Ikke få er opptatt av hvordan vi skal bli kvitt ”disse ubehagelige insektene”. Villaksen er i ferd med å forsvinne. Den Nord-Atlantiske villaksstammen er redusert med omlag 80 % i løpet av de siste 30 årene.

Jordas biologiske mangfold har gitt oss en rekke livsviktige medisiner. De fleste barn med leukemi overlever i dag takket være stoff fra en busk på Madagaskar. Ett av de virksomme stoffene i ”maieple” som indianerne i Maine, USA, lenge har anvendt i tradisjonell medisin, er tatt i bruk i behandlingen av ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Det kanskje mest kjente norske eksemplet på hvordan biologisk mangfold kan gi viktige medisinsk anvendelse, er en liten uanselig soppart fra Hardangervidda. Soppen som vokser vilt bare i Norge og i Rocky Mountains i N-Amerika, viste seg å revolusjonere transplantasjonskirurgien. Cyklosporin A, som er betegnelsen på stoffet, nedsetter immunreaksjonene på en hensiktsmessig måte ved bl.a. transplantasjoner. En kar fra Sveits som tok med seg noen never jord fra Hardangervidda for noen år tilbake, har i dag en omsetning på mer enn 10 milliarder kroner årlig av Cyklosporin A. Intet av denne omsetningen tilfaller Norge

I dag finner vi 4438 arter på den norske rødlista (risiko for å dø ut) når havområdene og Svalbard tas med. Av disse er 2335 vurdert til å være truet (i fare for å dø ut). Moderne økonomi har gjort oss mer sårbare og skjøre enn noen gang tidligere. Naturen slår tilbake mot helse, matproduksjon og verdensøkonomi om vi fjerner oss for langt fra de økologiske sammenhenger.

Mye vil bli skrevet og sagt om naturmangfold/biologisk mangfold i tida som kommer. Norge vedtok sin naturmangfoldlov for om lag 10 år siden. Flertallet i Energi- og miljøkomiteen pekte på at fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør den største trussel mot biologisk mangfold. Det er summen av mange små inngrep, som hver for seg kan synes ubetydelige, som utgjør den snikende fare for mange arter. Artene forsvinner ikke umiddelbart, men livsgrunnlaget svekkes over tid til artene blir borte. En kan spørre om de mange kommunale saksbehandlere og politikere vil være utfordringene tilstrekkelig bevisst – og om våre stortingskandidater vil synes temaet, artenes utryddelse, er verd noen standpunkter i stortingsvalgkampen om et par år? Det kunne vært mye å skrive om den problemstillingen, men når plassen er knapp, kan det kanskje være klokt å la poeten med få ord uttrykke seg?

Kolbein Falkeid uttaler, og har gitt tillatelse til å benytte sitatet i denne sammenheng:

Flokkevis inntok vi verden,

voksende armeer av okkupanter

utstyrt med fullmakter undertegnet av oss selv.

For hver hæravdeling livet slo ned

skjøt to nye fram. Alt betvang vi.

Alt fortærte vi.

Hamret i vei -

Til vi plutselig hørte vinden tie i trær

som ikke fantes mer,

havet fortrekke

fra forbrukte strender

og horisonter forsvinne

som tårer ned i sanden.

Vi betvingerne

Som aldri beseiret oss selv

SV Levanger