Tette luftveier hindrer vekst i regionen - løsningen er å bygge kystens panamakanal

Det mener han.
Debatt

Her om dagen, da jeg var på besøk i Trondheim, observerte jeg hvordan et stort cruiseskip rygget seg fra Brattøra. Oppe på dekk sto hundrevis av turister, det blinket i blitzer. Det er nok et flott skue for folk sørfra, vil jeg tro. Selveste middelalderbyen i Norge, idylliske trehus i flotte anlagte gater med spiret på domen som selve kronen på verket. Og Munkholmen på den andre siden, ikke minst. Men så går turen tilbake ut mot kysten hvor det kan være mye flott landskap å observere på en fin dag, ellers lite.

Tenk hvor flott det hadde vært om turistene kunne ha fått sett mer av alt Trondheimsfjorden har å by på av historie og kultur. Steinvikholmen og klosteret på Tautra for å nevne noe. Selv er jeg fra Levanger, et sted som ikke akkurat har lite historie å by på. Kort fortalt: Flere skipsanløp vil være et etterlengtet løft for hele regionen.

Steder som Levanger, Stjørdal, Skogn, Verdal og Steinkjer er alle i stand til å ta i mot utenlandske cruiseskip om man bygger ut havneanlegg. I Levanger og på Skogn er det allerede gode havner, jeg tenker da på Fiborgtangen og på djupvannskaia i Levanger. Hurtigruta er jo stadig vekk innom, så hvorfor da ikke større skip? Det er da fullt mulig, her er det kun fantasien som setter grenser. I min fantasi ser jeg levende for meg hvordan italienere møtes på et forum i Roma og snakker om ferien sin. «Du, jeg besøkte et nydelig lite sted som heter Levanger, det anbefales på det varmeste!» Og vipps fylles atter gatene med liv, for det er ingen tvil om at skipsanløp vil gi ringvirkninger i form av kafeer, hotell og restauranter. Og hvem vet, kanskje blir det Michelin-stjerner? Med andre ord et mekka for næringslivet! Men også kultursektoren vil ha glede av dette, tenk bare på den økende mengden museumsgjester. Med guidete turer vil det kunne legge grunnlag for enda flere museer. I mitt hjemlige Levanger tenker jeg blant annet på Munkeby-ruinene, Hallsteinen og Skånes skanse. Sistnevnte er et rikt eksempel på spennende krigshistorie som Innherred gjorde meg obs på i fjor. Omvisere i kopier av gamle norske uniformer fra 1600 – tallet hadde nok falt i smak, noe lignende har jeg nemlig opplevd i USA og de gamle fortene som man har der.

Problemet et jo at skipene må snu ved Trondheim fordi det vil være en omvei å fortsette innover fjorden og dermed må de følge kystleden videre nordover. Dette kan imidlertid enkelt løses ved å lage en kanal fra Hjellbotn ved Beitstadfjorden, omtrent ved Sprova, og opp til Namsenfjorden. Da kan cruiseskipene passere både på vei fram og tilbake. Det vil være en forholdsvis enkel operasjon da landskapet der, ved Namdalseid, er lavereliggende. Noe også suffikset «eid» tilsier. Kanalen vil være omtrent 20 km, det er heller ikke noe avskrekkende. Panamakanalen er jo 80 km! Og apropos navnet Namdalseid, så tyder jo eid-endelsen på at folk har reist over der før, kanskje har vikingene dratt båtene sine. For et eid betyr gjerne et sted hvor man kan dra båter. Sånn sett vil en kanal være nok en måte å gjøre historien levende på, og ikke minst en attraksjon i seg selv. I tillegg ser jeg for meg en kanal inn til Hammervatnet sånn at også Åsen skal kunne nyte godt av turisme og få liv nytt. Det er da vitterlig ikke bare storbyen Trondheim som skal oppleve vekst.

Men så er det jo garantert noen som begynner å snakke om pris og inngrep i natur, og at et slikt tiltak vil være rene galimatias. Jommen sa jeg smør, ikke før har man kommet med et godt forslag, så er det noen som vil være fornuftig. Eller snusfornuftig, om du vil. For prisen det vil koste er ingenting i mot det næringslivet i regionen vil tjene på en kanal. Dessuten er det først og fremst snakk om å sprenge og grave bort masse, det er langt mer avansert å bygge lange bruer.

I området der jeg foreslår å bygge kanal er det for det meste bare gamle havavsetninger ifølge NGU. Om man tar utgangspunkt i at en gravemaskin kan grave opp til 1 km i løpet av en dag, så er det jo et enkelt regnestykke. Det koster ikke mye å leie inn 10-20 stykk. Også kommer jo betongstøping og den slags i tillegg, da. Men sluser vil det ikke være noe behov for her. Problemene forbundet med trafikken til lands kan enkelt løses med heve og senke-bruer eller tunneler under kanalen. Med en kanal på plass vil man også kunne forsvare å bygge flott hotell i høyhus på havna i Levanger, noe politikerne her har diskutert fram og tilbake i lengre tid.

Ikke minst vil det være med på å øke sikkerheten. At kysten er lunefull er noe flere av oss har opplevd, med en kanal vil vi kunne redusere antall forlis og redde mangfoldige menneskeliv. Prisen for en kanal er en liten pris å betale i forhold til det et menneskes liv er verdt.

Min lille datter sa en gang at: «pappa, Fosenhalvøya er Trøndelags nese!»

Javisst, hun kan få sagt det. Men problemet er at Namdalseid er Trøndelags polypper. Trondheimsfjordsregionen får ikke puste. Får som du vet, så blir man tungpusten og langsom om man må puste inn kun med munnen, i dette tilfellet innløpet av fjorden. Kanskje er det derfor hele regionen er så sidrumpet og tungrodd. Så derfor sier jeg til våre politikere: fjern polyppene, akkurat som undertegnede selv gjorde på sykehuset i Namsos i 1978, bygg en kanal sånn at vi får puste igjen. En åpen luftvei som vil puste liv i hele Innherred.

Harald Kvistgaard

Kanalaktivist og lokalpatriot