«Ukjente Bjørnar» og alle de andre der ute

  Foto: IH

Debatt

Da det ble kjent at nordlendingen Bjørnar Skjæran var aktuell som ny nestleder i Arbeiderpartiet ble han av VG omtalt som «ukjente Bjørnar». Dette fikk Arne O. Holm i den nordnorske nettavisen High North News til å skrive en syrlig kommentar om «journalister som tror makt og kunnskap bare finnes på pølsefestene i Oslo». Det var absolutt på sin plass. Utenfra sett, enten det er fra Nord-Norge, Vestlandet eller Trøndelag, er det grunn til å være på vakt mot den nærsyntheten vi tidvis ser i den politiske dekningen når de fleste betraktninger skjer med Oslo-briller.

Jeg synes det er bra at vi har fått en transparent diskusjon og en større åpenhet om samrøret mellom politikere, medie- og kommunikasjonsfolk i hovedstaden. Hans Geelmuyden, nestor i kommunikasjonsbransjen, gikk også kraftig ut mot dette i politisk kvarter på NRK forleden. Han spissformulerte selvsagt, men synes han ser tendenser til det han kaller inntrykket av politisk korrupsjon. Det ble av Geelmuyden eksemplifisert med de to First House-kollegene som tok ut feriedager for å være støtte for sin venn, justisminister Tor Mikkel Wara.

Gjennom svingdøra. De siste åra er det (for) mange eksempler på politikere og mediefolk som har passert svingdøra inn i kommunikasjonsbransjen, for så å komme tilbake igjen når det lokkes med en post i regjeringsapparatet. Noen vil ha det til at norsk politikk er blitt profesjonalisert gjennom denne praksisen, og at det er fordelaktig. Det er også mange baksider. Det handler blant annet om hvordan partiene rekrutterer folk til sine viktige posisjoner.

Øystein Steiro hadde en interessant kronikk om dette i Adresseavisen denne uka. Han har sett på rekrutteringen til Stortinget, og peker på en utvikling der stadig flere kun har bakgrunn fra politikk eller interesseorganisasjoner, uten annen yrkeserfaring. «Hva har de av kunnskap og erfaring å trekke veksler på når de skal ta beslutninger for alle oss andre som lever og virker i det virkelige livet utenfor partikontorene og utenfor Stortinget?», spør Steiro.

Det politiske miljøet utenfor Oslo-gryta, de som aldri blir invitert på pølsefestene til den politiske eliten i hovedstaden, bør absolutt være på vakt mot disse tendensene. Det er flere «ukjente Bjørnar'er» der ute som bør lov til å spille viktige roller i norsk politikk framover.