Er dagens høye strømpriser i Norge et værfenomen?

Debatt

Våre politikere har gitt fra seg kontrollen over våre nasjonale naturressurser.

Stortinget har fratatt seg sjøl retten til å bestemme strømprisen til industri og husholdninger.

Strømpris i Norge er nå ikke først og fremst avhengig av hva folkevalgte bestemmer, men blitt avhengig av:

Vindstyrke i Europa

Temperaturen i Europa

Temperaturen i Kina

I tillegg må vi gjennom strømprisen betale for at et lite antall mennesker skal få lov til å tjene masse penger på veddemål om hva strømprisen vil være om 3 mnd, 6 mnd og ett år. Å spekulere på kraftbørsen er lovlig, enkelte spekulanter har tjent over 800 millioner kr.på ett år. Det er du og jeg som betaler for dette pengespillet gjennom strømprisen.

Under Brundtland III-regjeringen avregulerte Stortinget strømmarkedet gjennom Energiloven i 1991. Norge var først ut av de nordiske landene til å innføre et marked for kjøp av salg av elektrisk energi og Nord Pool Spot var verdens første kraftbørs for kjøp og salg av strøm.

Før 1991 kunne strømpris til husholdninger og industri fastsettes politisk ut fra hva de folkevalgte mente var rett prioritering av våre naturressurser. Prisen på strøm var direkte knytta til kostandene ved å produsere den.

Med Energiloven av 1991, tilpassing av resten av Norges lover for å legge til rette for privatisering av offentlig virksomhet og massiv utbygging av overføringskabler til utlandet, har Stortinget åpna for dagens situasjon der vindstyrke i Europa, temperatur i Europa og Kina, etterspørsel etter kullkraft, prisen på kull og prisen på kullkraft i Europa bestemmer strømpris i Norge.

De folkevalgte har knebla seg sjøl, gitt fra seg sine verktøy og sitter handlingslamma og ser på at ikke-folkevalgte aktører på kraftmarkedet har tatt over styringa av strømprisen.

Å ta tilbake kontrollen blir ikke lett. Ett første skritt er å si opp EØS-avtalen og stoppe alle nye overføringsledninger til utlandet.

Bare da kan de folkevalgte avgjøre hva strømmen skal brukes til og til hvilken pris.

Fortsetter vi som nå er det ikke-folkevalgte aktører på kraftmarkedet som bestemmer for Stortinget. Og Stortingets handlingsrom er reduserte til å bevilge nødhjelp til de familiene som frammes hardest av rekordhøye strømpriser.

Men kanskje er det for seint å ta tilbake kontrollen. Gjennom internasjonale avtaler har Stortinget akseptert at private selskap kan anlegge sak mot Norge, dersom våre framtidige folkevalgte skulle komme til å fatte vedtak som fratar eller reduserer disse selskapenes fortjeneste.

Å få en beklagelse fra de politikerne som gikk i spissen for og hadde en ubegrensa tru på markedskreftenes fri spill er liten trøst for oss alle. Men det hadde vært interessant å hørt om de hadde sett for seg dagens virkelighet.

Stein Aamdal