Motstanden som stilnet

Nå er vi glade for å ha byantikvar, konstaterer redaktøren.
Debatt

Nylig kom Riksantikvaren med evalueringsrapporten av prøveordningen med byantikvarer. En av anbefalingene er at ordningen med byantikvar bør gjøres permanent, noe den allerede er i Levanger. Vi kan huske tilbake til da saken om byantikvar ble debattert og endelig vedtatt i 2014. Det var stort engasjement og også mye motstand, blant både innbyggere og flere politikere den gangen. Debatten gikk hett for seg innad i flere partier. Men ordningen ble til slutt vedtatt, med stort flertall, og det ser ut til at skepsisen har stilnet betraktelig siden den gang. Nå er det også lagt opp til en videreutvikling, ved at Levanger kommune i samarbeid med fylkeskommunen, skal ansette en tradisjonshåndverker. Det er positivt og gir ytterligere muligheter for videre utvikling av Levanger og omegn.

Bevaring og utvikling. Levanger har med andre ord kommet langt med ordningen. For eksempel er kommunen med i prosjektet «Attraktive nordiske byer». Prosjektet er et nordisk samarbeid initiert av Nordisk Ministerråd, hvor formålet har vært å utvikle en felles strategi basert på FNs bærekraftsmål. Og hvor nettopp Levanger sin byantikvar har en nøkkelrolle. I tillegg ser det ut til at ordningen i stor grad greier å favne både det som går direkte på detaljarbeid som planer og saksbehandling, og ikke minst det å øke bevisstheten rundt kulturminner og det å bruke historien til å skape møteplasser for folk i dag, for eksempel gjennom etableringen av Førjulsmartnan.

Trenger kompetansen. Den nå fredede trehusbyen er som en skatt å regne, som både må forvaltes, men som og har et enormt potensial til å gjøre Levanger til en enda mer attraktiv kommune. Attraktiv for dem som bor der og i turismeøyemed. Men byantikvarens rolle favner mye breiere enn sentrum. I mandatet ligger det å bevare og utvikle kulturminner og lokalsamfunn i hele kommunen. Det vil det alltid være ulike interesser på dette feltet, men bredde i kompetansen i kommunen gjør at saker blir bedre belyst. Det er ikke nødvendigvis enighet som gir best den beste utviklingen, men det å ta i bruk kunnskap, lytte til kompetanse, og sette seg grundig inn i ulike hensyn, er en forutsetning for å lykkes.