Den redigerte virkeligheten

Redaktøren gir skryt til ungdomshuset for sitt fokus på sosiale medier.
Debatt

Denne uka var det møte emd temaet «Psyk av sosiale medier» på Levanger ungdomshus. Innleder var Gisle A. Gjevestad Agledahl, journalist og programleder, og mest kjent fra NRK-serien «Jævla homo». Han tok for seg sosiale medier, hatprat og psykisk helse. Mange ungdommer var til stede på møtet, og det var tydelig at de kjente seg igjen i temaet.

«Vi blir mer ensom, for vi føler hele tiden at vi går glipp av noe hvis vi ikke følger med på mobilen. Vi merker det ikke selv at vi blir avhengig», sier en av ungdommene vi snakket med etter møtet.

Mer på, mer ensom. Det er jo et paradoks. Dess mer vi nå vet om andre, får oppdateringer, kan logge på storsamfunnet nær sagt hvor og når som helt – dess mer ensomme blir vi. Nå spriker riktignok forskningen. Men skal man tro undersøkelse Respons analyse nylig gjorde, og som Gjevestad Agledahl også viste til i møtet, sjekker vi mobilen 150 ganger hver dag. Man skjønner at det på et eller annet vis påvirker hverdagen og hvordan vi omgås andre.

«Det er skummelt at vi har kontroll på alt det andre gjør», sier en av ungdommene som var på møtet. Man kan bare ane hva det gjør med barn og ungdom å hele tiden bli eksponert for en redigert virkelighet, hele tiden vite hva andre gjør, hele tiden se hva man får med seg og hva man går glipp av. Å hele tiden skulle få anerkjennelse i form av likes, være i en snapstreak, eller andre former for stadige tilbakemeldinger. Å hele tiden se den beste versjonen av alle andre. Det er derfor veldig bra at Ungdomshuset, i samarbeid med flere inviterer til slike møter. Å høre noen si disse tingene høyt – på et vis som er rettet mot ungdommen selv, og kanskje se at andre opplever det på samme vis, er utrolig viktig. Sosiale medier er kommet for å bli og det er mektige krefter der som tjener mye på vår avhengighet. Det er opp til ungdommene å finne ut hvordan de vil bruke dem. Da trenger de å få informasjon og delta i diskusjoner med andre om det. Og så må vi som foreldre kanskje tåle å være litt upopulære, sette noen grenser og ikke minst - selv gå foran som gode eksempler.