«I min enfoldighet som gammel kall sitter jeg og spekulerer på nedleggingen av skoler, og rasering av grender i bygda»

– Det hadde vært artig med en forklaring på hvorfor.

Ness skole er en av skolene som legges ned.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Da jeg er totalt blottet for forstand på politikk og politikernes håndtering med styre og stell, hadde det vært artig med en forklaring på hvorfor.

En hører ofte at vi bor i verdens rikeste land. Om det stemmer vet jeg ikke, men ser at oljefondet i skrivende stund har en markedsverdi på 8999 milliarder – nær 1,8 millioner kroner pr. nordmann.

Jeg gikk på Ness Skole i de harde 30-åra - som det blir sagt - fra 1932 til og med 1939. Landet var da fattig som en kirkerotte, som det heter, nå kjenner ikke jeg til hvilke forhold kirkerotta lever under, men jeg husker meget godt hvilke forhold folket levde under på denne tida.

Under slike forhold hadde Verdal kommune råd til å ha hele 19 skoler i gang i bygda, nå blir det vel 6 igjen som blir drevet av kommunen.

I 1930-åra var det ca. 7,500 personer i bygda (7.259 i 1930) – en skole pr. 400 pers, nå har vi så å si 15,000 – en skole pr. 2.500

Kan tenke meg at lærerlønninger er en vesentlig del av utgiftene når en skal drive skole. Da jeg gikk på skolen ble det sagt at lærerne hadde meget god betaling i forhold til folk i andre yrker. Fant på å undersøke hva en lærer hadde i lønn på den tida. Det viser seg, ifølge «kladdelister» fra Vuku at en lærer i året 1932/33 hadde en årslønn på kr. 4175,- pluss fri bolig beregnet til kr.350,- (lærerinner hadde en god del lavere lønn, deres arbeid var vel ikke like mye verdt). Om vi fordeler dette på 300 arbeidsdager for året blir det rundt regnet kr. 15 pr. dag. Det var seks dagers uke den tid.

Som sammenligning vil jeg først nevne ei taus på en gård. En helt vanlig betaling hun hadde var kr. 15,- pr. måned – det samme som læreren hadde pr. dag. Det var heller ikke snakk om hverken ferie eller fritid for tausa.

For en dagarbeider på en gård var det vanlig med kr. 1,50 på dag pluss kost selvsagt.

Jeg hadde eldre brødre som drev som tømmerhuggere på Værdalsbruket og det var mye snakk om hva de kunne oppnå av fortjeneste. De var meget godt fornøyd om de fikk til en femkrone på en dag med ekstra hardt arbeid, alt etter forholdene i skogen. Folk i industrien hadde vel ca. det halve av det en lærer tjente. Selv begynte jeg som gårdsarbeider i 1941 med en daglønn på kr. 3,- pluss kost.

Som byggmester har jeg vært ansvarlig for tømmermannsarbeidet ved bygningsmassen på fem av skolene i Verdal. Nå legges to av disse skolene ned – jeg synes det er trist å oppleve dette på mine gamle dager.

Sv G