Innlegg

Breidablikktunet er vel ikke noe fengsel?

Asbjørn D. K. Eklo gjør seg noen tanker rundt temaet eldreomsorg etter TA sitt oppslag om fylkesmannens reaksjon mot Breidablikktunet nylig. 

Debatt

Trønder-Avisa skriver torsdag 11. april at Fylkeslegen mener Levanger kommune begrenser bevegelsesfriheten til beboerne ved Breidablikktunet.

Fylkesmannen kommer med kraftig kritikk etter tilsyn som ble gjort i februar d.å.

Breidablikktunet består av omsorgsboliger, og Fylkesmannen slår fast at personer som bor i egen omsorgsbolig skal ha ubegrenset bevegelsesfrihet.

Kommunen undergraver funksjonshemmedes rett til å leve et verdig liv. Når flere beboere blir utsatt for tvang, er det trist at kommunen har regler som stikker kjepper i hjulene for beboernes selvbestemmelse, frihet og livsutfoldelse.

Verdigheten ovenfor eldre er et norsk problem. I gamle dager hadde vi Gamlehjem hvor både friske gamle, syke og demente var samlet i samme lokalitetene.

At friske gamle den gang var plassert i Gamlehjem, var at de var fattige og ikke hadde råd til å bo hjemme.

Selv om Breidablikktunet er bra, er det mye som fortsatt mangler i vår behandling av eldre. Vi leser om låste dører--- Hva da med en brann?

De mangler aktiviteter, medfølelse og noen å snakke med.

I Danmark har de ergoterapeuter eller aktivitetsmedarbeidere som det heter der. Der kan pasienter leke med baller og luftballonger, være med på kjøkkenet og bake boller. Blir fortalt historier, spille kort og spill helt til de blir trette og vil i seng.

På dagtid kan de bli med i småbusser som kjører rundt omkring, og kanskje ta en liten lunsj i det grønne, hvis været tillater det.

En annen sak er at helsepersonell snakker til de eldre, som om de snakker til et barn. Når i tillegg hjelpetilbudet til eldre er upersonlig kan ensomheten bli total. De kan føle seg forlatt i konkret, og overført betydning og det berører noe dypt menneskelig hos eldre, spesielt hvis de ikke har noen pårørende. Å bli frarøvet naturlig samvær med andre mennesker inne som ute kan føre til ensomhet og fortvilelse.

I denne forbindelse nevner jeg byen Hogeweyk i Nederland hvor det bor mellom 150 og 200 demente. Mange eksperter fra hele verden også fra Norge har reist til denne byen med det usedvanlige pleiehjemmet for å se hvordan beboerne blir behandlet på en innovativ, human og rimelig måte. Målet er at pasientene skal kunne leve så normalt liv som mulig.

Der går de på kafé, restaurant, kino, matbutikken eller frisøren.

Musikkterapeut Hilde Kirkerud har studert sang som omsorg. Hun og flere andre skriver om at sang og musikk gir magiske krefter på hjernen. Musikk/sang er kanskje den menneskelige aktivitet som øker hjernens aktivitet mest.

Nevrologene Arne Brean og Geir Olve Skeie underviser begge om musikk sang og virkningen på hjernen.

De mener at sang og musikk i eldreomsorgen er meget viktig og kan øke livskvaliteten.

Jeg husker for en del år siden så kom det en liten buss fra Breidablikktunet til Rådhuset hvor det er allsang annen hver uke. Det har det blitt slutt på, - Hvorfor?

Vi må se på de eldre som en ressurs, vise respekt. Ikke som mange steder i Norge hvor de ansees som ubrukelig og gammeldaks. Her har vi mye å lære av sydens og østens folk.

Ansett pleiere fra innvandrere som har fått opphold i Norge. De har et annet forhold til eldre og syke en vi her oppe i nord.

Men det er bra at Fylkeslegen nå tar affære, og kommunen må følge opp de lovfestede rettigheter som våre syke og eldre har krav på.

Asbjørn D.K. Eklo