Justismord i 1897 eller i 2019?

– Har du fellende bevis, må du komme med dem.
Debatt

Terje Carlsen har opp gjennom årene vist stor interesse for de svake i samfunnet. Denne prisverdige interessen har gitt oss lesere av Innherred og forgjengeren Levangeravisa innblikk i forskjellige skjebner. All ære til ham for det.

Etter å ha lest hans betraktninger omkring den store bybrannen i Levanger 1897 ble jeg imidlertid en smule forundret. Overskriften til hans artikkel i Innherred 16. april har ikke engang et spørsmålstegn etter seg. Jeg oppfatter at TN slår fast at det den gang ble begått et såkalt justismord på Levanger. Å etterprøve myndighetenes forsøk på å finne ut hvordan bybrannen i Levanger startet for vel 120 år siden finner jeg å være en dristig øvelse. En øvelse jeg ikke ville startet.


Ettersom mitt navn ble nevnt i hans artikkel, finner jeg imidlertid grunn til denne kommentaren: Arne Vestrum var utdannet i historie og har bl.a. bidratt til « Skogns historie.» Jeg har stor tiltro til hans faglighet og grundige behandling av historiske hendelser. Da Levanger feiret 100 år som by i 1936 ble det ugitt et jubileumshefte. Her skriver Vestrum på side 21: … Men en begivenhet maa jeg nævne tilslut … Det er byens fjerde store ildebrann i 1897. Den 26de mai kl. omkring 9 holdt to gutter i 6-aarsalderen paa og lekte paa en lem i en bakgaard til Torvgaten mellem Kirkegaten og Hakon den godes gate. De hadde faat fat paa en eske fyrstikker og moret sig med aa tænde paa noe halmrusk som laa der. De fikk det til aa brinne, men da det flammet op, blev de redde og sprang sin veg. Dermed brøt ilden løs……. Når Vestrum skriver dette, er historien omkring bybrannen i 1897 fortsatt levende. Det samme er mange av dem som opplevde brannen. Hvorfor skriver han dette hvis han er i tvil?

Terje Carlsen tviler imidlertid sterkt på at Vestrums beretning er riktig. Faktisk tviler han så sterkt at han mer enn antyder at brannen ble påsatt av navngitte voksne byfolk. Han bruker så mine opplysninger om at etter å ha lidd store tap pga. manglende forsikringer forut for brannen 1877 hadde gårdeierne i 1897 sine forsikringer i orden. Han legger fram ei liste over innstevnete vitner og gjengir noen vitneforklaringer, men antakelig ikke alle?

Forhørsretten settes – dessverre – først 23. juni, altså en hel måned etter brannen. Dette gir mange muligheter for ryktespredning, samsnakking osv. – noe retten sjølsagt har vært klar over og har forholdt seg til. Dessuten: Å ta vitneforklaring av små barn var den gang som nå en ytterst krevende øvelse. Barn har en tendens til gjette hva spørreren ønsker som svar. Dessuten vil svært mange barn gi svar som de tror foreldrene vil at de skal gi.

Etter mitt syn framlegger ikke Terje Carlsen nye opplysninger som entydig og uten å etterlate mindre tvil enn det myndighetene i 1897 må ha hatt. Derfor er jeg sterkt i tvil om hvorvidt han gjør rett i å trekke den slutningen som han presenterer i artikkelen i Innherred 16. april. Forhørsretten på Halsan Nordre pekte på barn som i uforstandig lek med ild satte fyr på en hel by, uten å være strafferettslig ansvarlig. Terje Carlsen mer enn antyder at det er voksne som med overlegg satte fyr på sin eiendom. De navngitte personene blir dermed både kriminelle og rettslig ansvarlige. Retten i 1897 hadde ikke fellende bevis ut over mistanken til småguttene. Ingen ble derfor dømt for ildspåsettelsen- kanskje ut fra det som i dag ville blitt kalt « bevisets stilling».

Har Terje Carlsen fellende bevis, må han komme med dem. Hvis ikke, står han i fare for å gjøre uskyldige mennesker en urett.

Per Anker Johansen