Innlegg

Mitt siste svar: Justismordet er prosessuelt, Per Anker Johansen!

Per Anker Johansens innlegg i lokalavisa sist lørdag. I dag får han svar fra Terje Carlsen. 

Debatt

Per Anker Johansen henger i avisa Innherred 27. april hele bevisførselen om årsaken til Bybrannen på Arne Vestrum. Men det er kun ett-1- potensielt øyenvitne til oppkomsten av Bybrannen i 1897, det er A, og han er ikke engang tilstede på Halsan Nordre for å avgi forklaring.

Justismord i 1897 eller i 2019?

– Har du fellende bevis, må du komme med dem.

Lokalhistorieskriving er en krevende øvelse, den er preget av en serie forhandlinger mellom ulike aktører og diskresjoner, og det sosiale produktet blir derfor sjelden en speiling av fortiden. Fortiden er altså ikke lenger hva den engang var, slik professor Knut Kjelstadli en gang skal ha formulert det. At jeg likeså kritiserer Statsmakten for prosessen mot to smågutter etter Bybrannen i 1897 nu like oppunder Grunnlovsfeiringen, skal man heller ikke ha noe av. Det er i alle fall en slik optikk jeg leser Anker Johansens historieskriving om Bybrannen i Innherred 27. april, i Trønder-Avisa 31.oktober 2017 og i Årbok for Levanger historielag 2017. Enkefru Smith slipper å delta i Brannforklaringen hos Brannmesteren i maidagene i 1897, hvorfor? Og hvilken betydning har det for konklusjonen på rettsmøtet på Halsan Nordre en måned etter brannen? Det spørsmålet forblir ubesvart. Vet da PAJ at kjøpmann Berg eller enkefru Smith er uskyldig?

Selvsagt vet han ikke det. Derfor blir kanskje en smule underlig når han skriver at guttene, som han vitterlig legger til grunn har brent ned byen (T-A 31. oktober 2017 og Årbok LH 2017), skal være to 6 år gamle gutter: « Ja, dette var en gang bakgården hos enkefru Smith. Det var her to gutter i seksårsalderen laget et bål som kom ut av kontroll» (op.cit). Per Anker Johansen har ikke oppført Rettsmøtet på Halsan Nordre i sin kildeliste, likevel har han konkludert (Årbok LH side 127). Alderen til guttene har Johansen trolig fra Strømsøe-boka, og Strømsøe igjen fra Arne Vestrum. Men guttene var neppe 6 år gamle, B var ifølge Sorenskriveren på rettsmøtet på Øvre Halsan i 4-årsalderen, A var 5 ifølge de samme dokumentene. Blir ikke dette litt omtrentlig, Per Anker Johansen? Hvor har han resten fra? Jo, fra Arne Vestrum, skriver han. Men Arne Vestrum kunne vel neppe mye om vitnepsykologi og dagens minneforskning, han er cand.real der 1+1 er 2 og han er heller ikke noe primærkilde her; han har i likhet med Johansen bare hørt ryktene som har gått på byen. Vestrum er derfor ikke engang stevnet som vitne på rettsmøtet på Halsan Nordre. At guttene har tent et bål utelukker dessuten ikke at andre også kan ha gjort det. Hvilken ild som var årsaken til Bybrannen er ikke avklart, fordi også de øvrige vitner i Rettsmøtet på Halsan Nordre er sekundær og tærtiærkilder.

Men la oss da si at Arne Vestrum har et sterkt personlig engasjement i å fastslå årsaken til Bybrannen, slik lensmann og Sorenskriver har det. I så tilfelle forsterkes bekreftelsesfellene ytterligere (Lai 1999 s. 58, gjengitt i Ph.d. avhandling levert Det juridiske fakultet, UiO 2009, Asbjørn Rachlew). En personkonfrontasjon som gjennomføres av politiet i strid med etablert vitnepsykologisk kunnskap, øker igjen risikoen for at gjerningsmannen går fri og faren for at vitnet plukker ut en uskyldig (op.cit.). For det er ingenlunde hevet over tvil at brannen startet på lemmen i Grisehuset hos enkefru Smith der guttene «tilstår å ha lekt.» Det finnes ikke noe øyevitne til det. Fru Smith sier på Halsan Nordre at hun ikke har sett B den dagen til tross for at han skal ha startet brannen hos henne. Det blir for mange løse antagelser når man skal "dømme" forbryteren. Dernest skal tvilen alltid komme tiltalte til gode. Jeg tror neppe at en forstandig kar som Per Anker Johansen mener på alvor at det skal stilles færre krav til kontradiksjon i forhold til bevisførselen mot gutt B enn til bevisene mot Per Liland, Fritz Moen og Thomas Quick?

Ifølge tjenestepiken hos Bs foreldre, vitne 8, og Bs foreldre og søsken, vitne 4 , 5 og 7, hadde Bs foreldre bare en fyrstikkeske i huset den dagen brannen inntraff, og den var plassert i en slik høyde at B ikke kunne nå den. B skal da ha vært 4 år (vitne 3). (Sorenskriverens rapport. Statsarkivet). Dernest var fyrstikkesken på plass da tjenestepiken kom for å koke middag, og B var da ute. Men vitne 3 (fortsatt person B , jf min første redegjørelse, er den eneste av de to guttene som må forklare seg på Halsan Nordre, for gutt A får faren forklare seg i stedet for gutten, vitne 2. Vitne 2 spikrer på den måten premissene for B, vitne 3s forklaring, slik kronvitne, Ole Iversen Halsan tidigere har gjort allerede i politi og brannrapporten fra mai 1897 (vitne 1). Hva har da en 4 åring å stille opp med? At A slipper å forklare seg i rettssamlingen på Halsan Nordre skyldes trolig at han, A, er telegrafbestyrerens sønn, vitne Bs far er «bare» en vanlig husmaler. Ifølge Nils Christie (1982:116) har dommer i straffesaker en klar sosial gradient. Slik får klassejussen sitt gjennomslag. (Statsarkivet-Sorenskriverens rapport). Det er altså kun ett-1- potensielt øyenvitne til Bybrannens oppkomst i 1897, det er A, og han er ikke engang tilstede på Halsan Nordre for å avgi forklaring, slik som B. Med så tynt bevisgrunnlag som denne saken har, burde Vestrum, Strømsøe og Per Anker Johansen ha unnlatt å konkludere i skyldspørsmålet.

Polemikk handler altså om stråmenn. Som når Per Anker Johansen skriver «Har Terje Carlsen fellende bevis, må han komme med dem. Hvis ikke, står han i fare for å gjøre uskyldige mennesker en urett» og antyder at jeg ærekrenker noen. I Ingjald Nissens ni hersketeknikker heter det: «Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens». Men alle med IQ nok til å skrelle en banan, vet at undertegnede ikke har fullmakt til å dømme noen. Justismordet begås imidlertid i det øyeblikk man stevner en 4-åring for en rettslig forsamling uten å oppnevne en forsvarer jf straffeprosessloven §94. Derfor synes jeg ikke det er urimelig å forvente svar på spørsmålet om substansen i at kulturprisvinner og lokalhistoriker Per Anker Johansen slår fast at «Først etter mange år, da «brannstifterne» var blitt voksne og sto frem, kunne Berg reinvaskes». (Årbok for Levanger historielag 2017:127). For hvor sannsynlig er det at to fireårige gutter holder kjeft til voksenalder om at de har brent ned Levanger By?

Forøvrig ber jeg om at PAJ eller andre går til avisa Friheten om han/de vil debattere problemstillinger rundt Bybrannen av 1897 videre med meg. Avisa Innherred besvarer ikke mine mailhenvendelser og leser ikke korrektur på mine inserater, og jeg føler meg bedre ivaretatt annensteds. Replikker til meg i avisa Innherred vil altså ikke bli besvart i fortsettelsen. Avisa Friheten er fortrolig med at det er reist spørsmål rundt gjerningsmann bak Bybrannen i Levanger i 1897.

Terje Carlsen