Innlegg

Musikk, kunst, kultur og teater på Røstad?

Debatt

Det blåses til opprør og kamp mot rapporten omkring omorganisering av Nord universitet. Det er forståelig. Slike utspill om organisasjonsendring vil som regel skape smerte hos dem «det går ut over». Jeg vil ikke kaste meg inn i hele denne omorganiseringsdebatten, men som tidligere ansatt ved universitetet har jeg noen synspunkter jeg har lyst til å fremme, og da handler det om faglige synspunkter sett ut fra mitt ståsted som tidligere ansatt som dosent i musikk.

Helt siden teaterutdanninga i Verdal fikk sin spede start under HiNT-perioden, har den en suksessrik historie å vise til. Her har en utdannet skuespillere på høyt nivå, og har klart å markere seg som en kraftkilde innenfor teaterutdanning nasjonalt - og også internasjonalt - ikke minst i samhandling med det sagnomsuste teatermiljøet i Verdal. Dette står det respekt av.

Parallelt med denne utviklinga har det som jeg en gang var en del av, musikkseksjonen ved HiNT og senere Nord, utviklet seg til også å være en markant nasjonal størrelse innenfor musikk- og kulturutdanning. Nå snakker vi ikke bare om musikkseksjon, men om Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag, der vi nå finner mange tilsatte i førstestillinger og flere professorer innen ulike fagområder. Den faglige utviklingen har vært meget sterk, og flere tidligere kolleger er i dag i stipendiatstillinger med sikte på å ta sine doktorgrader. Vi vil finne at forskningsfeltet de tilsammen representerer er veldig vidt, spennende og relevant i forhold til universitets målsettinger. I kjølvannet av denne utviklinga har ryktet om denne utdanninga på Røstad bidratt til at studenttilgangen er meget stor innenfor et bredt spekter av utdanningstilbud innenfor kunst og kulturfagene. Det må også tilføyes at studentene på Røstad har klart å etablere et studentmiljø som på mange måter er unikt.

Gjennom flere år har det vært snakket og snakket og snakket om ønskeligheten av et tettere samarbeid mellom teaterutdanninga i Verdal og kunst- og kulturmiljøet på Røstad. I min tid var det bare noen spede forsøk som ikke førte til noe mer. Et tettere fysisk fagfellesskap mellom disse utdanningene mener jeg i utstrakt grad vil kunne gagne begge utdanningene. Å utnytte synergieffektene ved at to utdanninger med mange sammenfallende mål og fagfelt slås sammen, vil kunne gi positive effekter både i forhold til økt studenttilgang, studentmiljø og ikke minst fortsatt rekruttering av personale med høy fagkompetanse. Fakultetet vil kunne bli en magnet for søkere både nasjonalt og internasjonalt. Samhandling er stikkordet, både mellom studentene, ansatte og nærmiljøet. Vi vil kunne forvente spennende fellesprosjekter både i form av ulike former for forestillinger, konserter, utgivelser, utstillinger og innenfor forskning, noe som vil gagne så mange og samtidig kunne gi nasjonale og internasjonale gevinster.

Men dette vil selvsagt koste. Det finnes ingen ferdige lokaliteter for teaterstudentene på Røstad i dag. På Tindved – der de er i dag – er det lagt godt til rette, skjønt verneombudet hevder at noe dramatisk må skje for at forholdene skal bli bedre. Her har Verdal kommune en jobb å gjøre. Men det vil også smerte for Verdal om teaterutdanninga flyttes. Det har jeg forståelse for. På Røstad må det også bygges. Det må Nord universitet ta som kostnad, men et samarbeid med Levanger kommune bør også kunne føre til at en kan slå flere fluer i en smekk.

Nord universitet har et samfunnsoppdrag de skal ivareta. Universitetet skal ikke drive distriktspolitikk, men framfor alt utdanningspolitikk. Det er i lys av dette jeg med spenning avventer styrets behandling av rapporten i juni.

Kai Lennert Johansen

pensjonert dosent