Gikk hit med kona - sitter igjen med flere spørsmål enn svar

Santiago de Compostela-katedralen er fra 1000 tallet. Den skal være bygget over relikviene til apostelen Jakob. I middelalderen var katedralen et viktig pilegrimsmål. I 2017 fikk 301.036 Santiago de Compostela diplom, enda flere gikk. Av de som gikk var 28 prosent under 30. 55 prosent mellom 30 og 60 år og 17 prosent over 60 år. Foto: Gaute Aurdal Brukt i livssynsspalten 

Debatt

Fra byen Sarria til Santiago de Compostela er det 115 km. Den pilegrimsruten gikk kona mi og jeg sist uke. Det er et lite stykke, og en av mange pilegrimsruter i Spania som går til katedralen i Santiago de Compostela. Dessertetappen fikk vi høre at den het, for det var siste del. Likevel, for meg gav det så mye mersmak at jeg må gjøre det igjen.

Det er ikke så mye som er originalt lenger. Mange har reist overalt. Pilegrimstur er derimot ikke så vanlig, i alle fall ikke i min vennegjeng. Hvis en kamerat spør meg hva jeg gjorde sist uke og jeg svarer: Jeg gikk pilegrimstur. Da kommer det oppfølgingsspørsmål. Hva er det? Høres hellig ut. Kan hvem som helst gå? Eller er det noe sånn prestegreier?

Det virket vanlig i Spania. Vi møtte alle slags folk. Ungdommer og eldre. Ateister og humanister. Kristne og andre troende. Hver dag gikk vi ca. 25 km. Vi startet litt over kl. 08.00 og hadde pauser rundt hver 5. km på restauranter og barer langs veien. Her var det alltid masse folk. Noen ganger slo jeg av en prat, andre ganger ikke. Vi fikk stempel i passet og gikk videre. Det slo meg hvor mye likere mennesker blir når man lever enkelt. Alle hadde en ryggsekk, klær og sko. Det var alt. Hva som var på innsiden var det vanskelig å se gjennom det som var på utsiden.

Samtidig ble vi kjent med folk. Vi var jo på vei til samme sted, hvorfor ikke slå av en prat? Vi møtte blant annet en dansk dame fra København. Hun hadde begynte å gå fordi hun trengte en pause fra utfordringer på jobb. Tre dager på rad møtte vi hun langs stien, et par dager tok vi pause sammen. Det var veldig hyggelig selv om vi egentlig ikke kjente hverandre. Vi møtte også et par fra Willow Creek i California og et tredje par fra Brasil som delte spennende historier fra sine liv. Folk kom fra hele verden for å gå El Camino.

Nydelig natur, soloppgang og solnedgang. God mat, god drikke og gode samtaler. Vi bodde enkelt og vi levde med mindre for en liten periode. Samtidig hadde vi alltid nok. Kanskje det er det som er å være en pilegrim, å være på reise og leve med mindre for en liten periode? Eller er det å ha tid, mye tid. Tid borte fra sosiale medier, tidspress og møter. Vi trenger rekreasjonsområder. Det er grunnen til at jeg tror pilegrimsturer møter et økende behov i tiden som kommer. Pilegrimer kobler av, men er en pilegrim alltid på leting? Åndelig søken? Føltes ikke sånn. Målet var katedralen, kanskje handler det om det, å nå målet. Nei, det kan jo ikke stemme, veien er jo målet. For min del handlet det om å bli kjent med nye mennesker, men mest av alt handlet det om å bli kjent med seg selv. Det er noe man blir når man går 25 km om dagen. Hva er en pilegrim? Usikker, jeg har flere spørsmål enn svar, men jeg vet jeg må gå en gang til.

Gaute Aurdal

Sokneprest på Stiklestad