Dagens leder

En fortelling å lære av på godt og vondt

Det kunne endt annerledes for Hassan.

Hassan Parandehs fortelling er aller mest en gladhistorie.  Foto: Sondre Olsen

Debatt

Det er prisverdig av 17. mai-komiteen i Levanger å invitere Hassan Parandeh som årets hovedtaler. På denne måten kunne norskiraneren gi noe verbalt tilbake til et lokalsamfunn som har støttet ham og hans nærmeste gjennom vanskelige år. Hassan levde i mange år sed en konstant trussel om å bli sendt tilbake til sitt Iran. Fratatt rettigheter, og alltid med den store usikkerheten hengende over seg, opplevde Hassan et svært støttende nærmiljø. Først og fremst enkeltpersoner, men også organisasjoner og offentlige virksomheter, strakte seg veldig langt for at han kunne fullføre skolegangen i Levanger, og etterpå starte på legestudiet i Bergen, der han i vår er ferdig med sitt andre år.


De unge vil jobbe for en bedre verden å leve i

Årets 17. mai-talere var verdt å låne øret til

På forsommeren i 2018 vant Hassan Parandeh fram i sin kamp. Han fikk sin oppholdstillatelse og kan gå inn i det norske samfunnet som en hel og fullverdig borger. Det gjør Hassan til fulle. Han er engasjert på flere områder innenfor politikk og humanitært arbeid. Han arbeider for rettighetene til mennesker som er i samme situasjon som han var i mange år som papirløs. Mer privat står han kontinuerlig på for at hans mor, som lever i Levanger, også skal vinne fram og få endelig opphold i sitt nye hjemland.

Har levd i uvisse i sju år - endelig kan han juble

– Det er en fantastisk følelse, sier den mangeårige levangsbyggen som nå har fått innvilget asyl.


Ingen selvfølge. Hassan Parandehs fortelling er aller mest en gladhistorie. Derfor er det viktig at den blir fortalt, og at den iranske unge mannen kan stå fram som et godt forbilde på hva folk som han kan tilføre vårt samfunn. Men det er også viktig at den blir fortalt og oppfattet i en annen konteks. Den kunne endt annerledes. Noen bedrev sivil ulydighet da hanikke ble fratatt skoleplassen sin, som regjeringen ba om, men fikk fullføre den videregående skolen i Levanger. Hadde ikke Hassan hatt tilgang til ressurssterke rådgivere og en god advokat, kunne han like godt sittet i Teheran med en usikker framtid, i stedet for å stå som hovedtaler på 17. mai i Levanger.


Lokalsamfunnet skal ta imot takksigelsene fra Hassan Parandeh, fordi Levanger fortjener det. Men vi skal heller ikke glemme disse ord i hans tale: Mens vi i dag står her og feirer vårt demokrati, som vi er så heldige og ofte kan ta for gitt, finnes det andre mennesker som hvert sekund kjenner det på sin kropp, hva det vil si ikke å leve i et slikt demokrati.

Det er også viktige ord å ta til seg på nasjonaldagen.

(Dagens leder i Innherred 18. mai 2019)