Hun var i tvil, men dette er grunnen til at redaktøren velger seg juni

Debatt

Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson i det verdenskjente diktet sitt. Jeg er i alle fall usikker på om jeg ville valgt meg juni. Riktignok potensial til en fin sommermåned, hittil bydd på mye vær. Men det er også den måneden, sammen med desember, hvor mange av oss løper rimelig fort, både på jobb og privat. Det må være den måneden i året hvor mest mulig skal avsluttes eller tas unna før ferien. Sommeravslutninger, skoleavslutninger, foreldremøter, hyggekvelder, møter. Her i avisa har vi ikke en sjanse i havet til å rekke oss ut på alt vi blir invitert på. Heldigvis er det mange som sender oss små og store snutter og bilder, så får vi speilet enda mer av det som skjer takket være dere lesere.

Godt nok. Jeg tror jeg må slå et slag for at juni må være en måned hvor vi viser ekstra raushet for forsentkomminger, avglemte ting, håret på snei og enkle middager. Vi kan i alle fall starte der.

Jeg heier på dere som tar med de flotteste kakefat på barnehageavslutninga, og på dere som stiller med Grandiosa og takeawaypizza. Og på dere som glemte hele greia. Hver sin tur. Og jeg heier litt ekstra på dere som tar dere tid og omsorg til å ta runden på avslutningene, få folk til å føle seg vel, passe på at ingen barn eller foreldre blir sittende alene på hyggekvelden.

Jeg heier på dere som har ei ekstra tøff tid med mange annerledesdager som ikke gir den forutsigbarheten som mange barn, og voksne, trenger. Særlig siden den etterfølger mai, en måned full av annerledesdager den også.

Og jeg heier på dere som arrangerer avslutninger for idretten, klasser, foreninger – samtidig som dere selv kanskje har en ekstra travel måned.

Traff godt. Stipendiat og folkehelsekoordinator Dina von Heimburg skrev i lørdagens spalte om viktigheten av å se andre mennesker, lytte til dem, interessere seg for dem. Dette var en av våre mest leste saker i dagene etterpå og hun traff åpenbart noe hos leserne. Hun skriver blant annet: «Vi lever i et samfunn der mange har sterke meninger om andre i stedet for å engasjere oss i og med hverandre. Vi trenger større raushet til å møte hverandre i livets mangfoldige opp- og nedturer. Vi trenger flokker som gir oss rom til å være ekte, uten glanspapir.» Jeg velger meg juni til å øve litt ekstra på det.