Debatt

Handler Nord-debatten mest om å verne om sitt revir?

Er det manglende evne og vilje til å se Nord universitet i et mer overordnet perspektiv, spør Kai Lennert Johansen. 

Debatt

Debatten raser fortsatt, og meningene om hva som er best for Nord universitets framtid, for de ulike campusene/lokalsamfunnene, for næringslivet og ikke minst for forskningen, studiene og studentene, synes å være like sprikende og fasttømrede som en hyttelandsby på Norefjell.

Jeg har – som pensjonert dosent ved Nord universitet – fulgt debatten i media med stor interesse. Interessant og motsetningsfylt er argumentasjonen som brukes fra ulike hold. I hovedsak ser jeg i all enkelhet to hovedsynspunkter: Status quo, dvs. la hver institusjon få fortsette slik det er i dag. Ikke rør strukturen! Den er både bærekraftig og rasjonell økonomisk slik den er, og tar utgangspunkt i regionale behov og utviklingsmuligheter. Eller: Følg opp rektors rapport. Da vil vi få både et mer konsentrert og bærekraftig Nord universitet som er framtidsrettet og i tråd med et universitets mål og oppgaver både nasjonalt og internasjonalt samt de krav som stilles til et moderne og utviklingsdyktig universitet.

Dersom det vil ende opp med det siste, vil vi få en prosess framover som vil bli noe smertefull. Men det vet vi jo, det at forandring smerter.

Underveis i debatten har jeg lest at Kunnskapsdepartementet har gitt Nord universitet kritikk for manglende forskning, og framsatt krav om flere publikasjonspoeng for å kunne bestå som selvstendig universitet. Og jeg har også registrert at statsråden har kommet til Nord-styret for å «snakke alvor», - uten at jeg helt vet hva det alvoret handlet om. Uansett er det dette styret som skal ta stilling til rektors rapport og si noe meningsfullt om hvordan veien til universitetet skal gå framover, en rapport som både er blitt omfavnet og slaktet. Og det er blitt krevet nye utredninger fordi rektors er ufullstendig og mangelfull på så mange måter. Supplement har vi også fått i form av et fylkeskommunalt bestillingsverk.

Ingen lett oppgave for styret, med andre ord. Ikke minst også siden det i den offentlige debatten har vært skrevet om svik, brutte husleieavtaler og kontrakter, om røveri og kannibalisme, om hva som er viktig og uviktig for folk og samfunn, om manglende faglig kompetanse hos de som mener noe annet, og om uvilje mot å løfte blikket og se inn i framtida.

Det har i debatten heller ikke vært mangel på personkarakteristikker av ulike valører. Jeg registrerer også at fagmiljø kritiseres for naivisme, og ledere innenfor universitetet beskyldes for overflatiskhet og elendig dømmekraft. Ganske spenstig, spør du meg. Og jeg legger også merke til at enkelte lokalpolitikere trekker inn gammelt nabogrums og kaller partifeller «kantete».

Ja, for politikerne på ulike nivå kom selvfølgelig raskt på banen. Denne saken er tydeligvis for viktig til at bare styret skal ta avgjørelsen om Nord universitets framtid, og skaper derved tvil om det som er bestemt om universitets- og høgskolesektorens autonomi. Hvem skal foreta de endelige beslutningene? Skal styret overkjøres av høyere makter?

Vi skal heller ikke glemme at det er lokalvalg til høsten.

Hva er «sant» og «usant»? Hvem har «svaret»? Handler debatten i all vesentlighet om å verne om sitt revir, egne interesser og manglende evne og vilje til å se Nord universitet i et mer overordnet perspektiv, eller...? Høringsuttalelsene som nå strømmer inn vil nok vise hele spekteret av ulike virkelighetsoppfatninger, befestede sannheter, saklighet og spekulasjoner.

Jeg har noen ganger i den senere tid lurt på hva vår avholdte rektor Steinar Nebb, som dessverre gikk bort så alt for tidlig, ville sagt om situasjonen for Nord universitet slik den har utviklet seg. Jeg synes imidlertid rektor Hanne Solheim Hansen har vært dristig, og hun står i ettertid opp for det hun har lagt fram i sin rapport. Akkurat det vil jeg gi henne ros for. Jeg vil også ønske det jeg, i motsetning til noen debattanter, betrakter som et høyst kompetent styre, lykke til med en svært utfordrende oppgave, og ser fram til et Nord universitet som framover vil høste både regional, nasjonal og internasjonal respekt.


Kai Lennert Johansen

Pensjonert dosent