Meninger

Er dette Levanger-ordførerens alliansebygging?

Arild Kvernmo Pedersen, Verdal Arbeiderparti.  

Debatt

I forrige lørdags utgave av lokalavisa Innherred setter ordfører i Levanger kommune, Robert Svarva, et leserbrev på trykk under overskriften: «Arild Kvernmo Pedersens sjølmål.» Samme dag er ordføreren intervjuet i Trønder-Avisa under overskriften «Fylket fungerer som mikrofonstativ for Steinkjer.»


Hvis dette er ordfører Robert Svarvas idé om hvordan å bygge sterke, geografiske og politiske, allianser på Innherred så er det bare å konstatere at undertegnede og ordføreren på Levanger ser svært ulikt på verden. Eksempelvis fremsetter ordføreren flere unøyaktige påstander og faktafeil i sitt leserbrev som ikke kan stå uimotsagt:

Kommunesammenslåing. Som seg hør og bør i alle sammenslåingsprosesser burde Levanger som den mest befolkningstunge parten i forhandlingene sammenslåing med Verdal ha vist særlig hensyn og raushet. I dette ligger en visdom Levanger kommune antakelig burde ha vektlagt i mye større grad dersom ønsket om å lykkes med en kommunesammenslåing hadde vært sterkt nok.

I intensjonsavtalen som verdalsordfører Bjørn Iversen nektet å skrive under, men som Robert Svarva, Ina Kollerud Pedersen, Alf Magnar Reberg, Marit Voll og Silje Sjøvold undertegnet, ble det slått fast at både politisk ledelse, og rådmann med stabsfunksjoner, skulle lokaliseres i Levanger. Dette står i skarp kontrast til eksempelvis intensjonsavtalen mellom gamle Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, der avtalen er deling av politisk og administrativ ledelse mellom henholdsvis Trondheim og Steinkjer. Med all kommunal toppledelse samlet i Levanger ville tyngdelovene fort ha skapt et ettersig også for andre, kommunale fellesfunksjoner lengre ned i organisasjonskartet. Resultatet ville vært at Verdal kommune stod igjen som en B-kommune etter sammenslåingen. I folkeavstemmingen gav som kjent også 71,3 prosent av stemmene uttrykk for at denne intensjonsavtalen ikke var god nok for Verdal kommune sin del.

Når det gjelder ordførerens «tilbud» om å bevare skolestrukturen i Verdal ved sammenslåing med Levanger er dette like vanskelig å ta seriøst i dag som det var tilbake i 2016. For det første blir det ikke flere elever i verdalsskolen av at Verdal kommune slår seg sammen med Levanger. For det andre: Hva skulle Robert Svarva ha betalt dette med? De to foregående årenes tosifrede antall millioner kr i underskudd? For det tredje: Hvor i alle dager har ordføreren i Levanger fått opplyst at driftskostnadene i Verdal kommune økte med 20 millioner kr som følge av samkommunens opphør? Det er riktignok ikke gjort etterkalkyler på hva samkommunens opphør har kostet, men forhåndsberegningene til rådmannen i Verdal har vist pukkelkostnader på om lag 7 millioner kr pr. år over en 3-4 årsperiode - med gradvis nedtrapping mot null. I lys av dette fremstår ordfører Robert Svarvas påstand i beste fall svært villedende.

Brann og politi. Verdalinger flest er stolte av brannvesenet sitt. Og verdalinger flest ønsker seg et brannvesen nært lokalmiljøet som kan rykke ut til hendelser raskt. Hvilke satsinger Levanger kommune ønsker å gjøre på samfunnssikkerhet er selvfølgelig Levanger kommune sin sak. Så lenge Levanger kommune betaler for dette selv.

De siste åra har vi imidlertid vært nødt til å leve med en offentlig debatt der ordføreren i Levanger i gjentatte presseoppslag har presset på for å etablere et blålysbygg på Mule for både brann og politi. I starten ble det antydet investeringskostnader i størrelsesorden 50 – 60 millioner kr. Nå kjenner vi prislappen for ny stasjon på Moan: 160 millioner kr. I et investeringsfellesskap med Levanger her ville Verdal kommune vært nødt til å punge ut nærmere 70 millioner kr for å betale sin andel. Når vår egen brannstasjon kan rustes opp med en investeringsramme på 5 millioner kr for å oppfylle Arbeidstilsynets krav, er det i alle fall ikke noe vanskelig for meg å vurdere hvilket alternativ som best tjener innbyggerne i Verdal.

Når dette er sagt – så er nok både undertegnede og ordføreren på Levanger enige om at politireformen er under enhver kritikk. Jeg har full forståelse for at Levanger kommune ønsker eget lensmannskontor. I en kommune med over 20 000 innbyggere skulle dette bare mangle. Dette har også ordføreren i Verdal gitt uttrykk for i offentligheten en rekke ganger. Men når politiet i Trøndelag først har valgt den løsningen de har valgt, så bør det finnes andre fremgangsmåter – som våre to kommuner også kan stå sammen om – enn hele tiden å lete etter hvordan en kan jobbe for at nabokommunen mister det samme tilbudet som man selv ønsker.

Nord universitet. Når det gjelder denne saken skjønner jeg at Robert Svarva gleder seg over rektors utredning. Samtidig er det slik som noen sa like etter at innstillingen fra rektor ble kjent: Du henger ikke opp flagget når det brenner i nabogården, bare fordi det ikke brenner hjemme hos deg selv.

Det er fort gjort å være seg selv nærmest i debatten knyttet til Nord universitets fremtidige studiestedsstruktur. Når det gjelder skuespillerutdanningen, som i dag ligger i Verdal, er jeg likevel stygt redd for at alt for mange undervurderer hvilke mekanismer og drivere som virker i offentlige beslutningsprosesser av denne typen. På meg ser det ut som at både ordføreren i Levanger og de ansatte ved skuespillerutdanningen, som ønsker seg til Levanger, drømmer om nye bygg og nye fasiliteter. Å bruke flere titalls millioner på nye bygg for bare en liten andel av studentmassen, som i tillegg ligger langt utenfor universitetets kjernevirksomhet, tror jeg dessverre sitter langt inne for universitetsstyret.

Faren, slik jeg ser det, er at alt for mange nå lar seg forlede til å tro at gresset er mye grønnere i Levanger, for så i neste runde å oppdage at den egentlige hensikten var å bli kvitt hele utdanningen. På dette tidspunktet er alle beslutninger knyttet til spørsmål om forholdet mellom hovedcampusene i Bodø og Levanger, samt studiestedene i Steinkjer og Namsos tatt. Da er plutselig en sak om skuespillerutdanningen i Verdal veldig mye enklere håndtere. Universitetets argument hele veien i denne prosessen har vært nødvendigheten av å skape økonomisk handlingsrom for å fokusere på kjernevirksomheten. Skuespillerutdanningen ligger svært langt unna Nord universitets kjernevirksomhet, og har antakelig derfor heller ikke spesielt stor omsorg å hente blant majoriteten av universitets ansatte. Jeg tror derfor helhjertet at skuespillerutdanningen ligger tryggere der den ligger i dag - spesielt sett opp imot mulighetene en industrielt fundert tenkning, om utvikling av synergier og samfunnsmessig merverdi ut over bare universitetets egen organisasjon, kan gi. For hele Innherred sin del håper jeg at styret i Nord universitet evner å se mulighetene i dette, og at dette vektlegges ved styrebehandlingen 26. juni.

En overlevelsesstrategi som går ut på å innbille seg at man overlever «innenfor campus», mens det motsatte skjer «utenfor campus», er etter mitt skjønn derfor svært risikabel å vikle seg inn i for dem som er opptatt av å beholde skuespillerutdanningen i regionen. Jeg kan selvfølgelig ta feil, men det kan også være slik at ordføreren i Levanger, med sitt systematiske arbeid for å flytte utdanningen, ikke bare lykkes med å frarøve Verdal kommune Nord universitets tilstedeværelse – men på litt lengre sikt også lykkes med å frarøve hele regionen en svært anerkjent skuespillerutdanning.

Fremover vil jeg derfor heller fokusere på hva jeg kan gjøre for å sørge for at så ikke skjer, og anser derfor denne debatten med Levanger-ordføreren som avsluttet.

Arild Pedersen

Leder, Verdal Ap


Coop-sjefen i Midt-Norge, Torbjørn Skei, om utviklingen i Verdal, en ny Obs på Innherred og utfordringene i Levanger sentrum.