Innlegg

«En kårbolig til Øystein Lynum vil ikke være til ulempe for noen.»

Sigvard K. Gilstad mener Øystein Lynum (bildet) bør få bygge kårboligen han har søkt om.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Virkelig? Og hvem er i så fall best egnet til å vurdere behovet i en slik sak:

Den det gjelder, i dette tilfelle Øystein Lynum, eller kommunens saksbehandler Anne Kari Haugdal? Opprinnelig dreide denne saken seg om fradeling av en tomt til boligformål, og som kom i strid med gjeldende arealplaner, men nå søkes det altså om en kårbolig. (En bolig som blir en integrert del av gårdsbruket og som ikke kan fradeles.)


 

De fleste kommuner har en liberal holdning til slike boliger, og i praksis har det vært opp til gårdbrukeren selv å avgjøre behovet for en kårbolig. (Skulle da bare mangle.)

Og i dette bildet velger altså Verdal kommune å bruke tid og krefter på i finne argumenter for å begrunne et avslag!


 

Med litt velvilje må det da ha vært langt enklere og funnet ett argument for å kunne imøtekomme søknaden, og da ikke minst ut fra at Anne Kari Haugdal bekler stillingen

«Kommunalsjef for velferd»?!

Som vanlig avslører også denne saken politiske skillelinjer:

På den politiske Høyresiden ser en gjerne at folk gis muligheter til å realisere sine drømmer, men på venstresiden er en langt mere opptatt av likhetstanken, og man tåler bare i liten grad at noen kan få en fordel ut i fra sin posisjon.


 

En kårbolig til Øystein Lynum vil ikke være til ulempe for noen, bør en da ikke være så raus at en imøtekommer hans ønske om å få tilbringe sine siste dager på den gården han har drevet en mannsalder?

Eller bør likhetsprinsippet tøyes så langt at det berettiger spørsmålet til debattanten Einar Bjørsmo: «Hvorfor er det så mye verre for Lynum, enn for oss andre, å flytte ned til Øra?» (Innherred 20/12-18.)

Vil oppfordre folk til å tenke litt over denne problemstillingen, hvilken politikk er det vi egentlig ønsker?

Sigvard K. Gilstad