Innlegg:

Global temperaturøkning i luft og hav

Det må virkelig kraftige og globale endringer til!

Et isfjell like ved landsben Innarsuit på nordvest-kysten av Grønland. Bildet er tatt i juli i 2018. Foto: Magnus Kristensen/Ritzau Scanpix via AP)  Foto: Magnus Kristensen, AP

Debatt

2018 ble det året der global gjennomsnittlig temperatur i luft hadde steget med 1,05 grad siden den industrielle revolusjon, og dermed altså krysset 1-grads grensen. Dette ut fra flere millioner enkeltmålinger i luft over land og hav i regi av amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Forskere fra NASA og det britiske Met Office hadde samme konklusjon.

Den varmen som produseres av de i hovedsak menneskeskapte klimaendringene opptas riktignok med bare omkring 7 prosent i atmosfære/ luft, og med hele 93 prosent i havet. I de øverste 75 meterne steg temperaturen i havet med omtrent 0,11 grader hvert tiår i perioden 1971-2010. (Miljødirektoratet 25.juni 2019). Dersom havets evne til å oppta varme skulle reduseres eller slutte helt, vil temperaturen i luft øke 15 grader, i stede for dagens vel 1 grad(!) Havets avkjølende evne vil riktignok ikke komme bort i vår tid, men det er starta på en langsiktig og svært alvorlig prosess.

For tiden jobber havet hardt med å smelte is. I Antarktis er svære isdannelser med hav under brukket opp og følger havstrømmene som enorme isfjell før de smelter og forsvinner. Et totalt is-areal tilsvarende fire ganger Frankrikes areal, har løsnet fra Antarktis-isen i løpet av 3 år. Hele Antarktis-området mister nå 159 milliarder tonn is årlig. Smeltingen var i gjennomsnitt 40 milliarder tonn per år i perioden 1979-1990, men økte til 252 milliarder tonn per år i perioden 2009-2017. Altså over en seksdobling siden 80-tallet. (EcoWatch 15.jan 2019).

På Grønland var is-smeltingen svimlende 428 kubikk-km i 2013, mot 111 kubikk-km i 2003, altså nesten en firedobling på ti år. Omregnet til tonn utgjør dette henholdsvis 392 milliarder tonn i 2013, og 102 milliarder tonn i 2003. (Dagens Næringsliv 23. jan 2019, med opprinnelig kilde: Danmarks Tekniske Universitet).

For en del år tilbake var det omtale og problematisering av om Golfstrømmen kunne stoppe på grunn av den økende sørgående havstrømmen langs kysten av Grønland, som nå sikkert er forsterka enda mer på grunn av ekstra smelting av is. Det jeg fanga opp fra forskerhold da var at nei, den ville trolig ikke stoppe. Den kunne riktig nok få redusert styrke, anslagsvis 30 prosent reduksjon i gjennomsnitt. Muligens kan det være denne effekten vi har sett i sommer?

Det blir tøffe tak å redusere utslipp av menneskeskapte klimagasser, selv om det kan komme uventet hjelp. Jeg tenker da på ny teknologi, f.eks. såkalt LENR(Lavenergi kjernereaksjoner, red. anm.). Men også det vil gå ut over noe. Norge sammen med andre «fossil-land» får en nedtur. Teknologien er hittil dessverre angrepet og rakka ned på fra «makta». I stede for velvilje og hjelp er det motsatte reelt skjedd. Uansett må andre utslipp enn fra energiproduksjonen, fra transport og industri fjernes.

De menneskeskapte klimagassene er isolert sett ikke svært farlige, men det er virkningen de har på den aller kraftigste klimagassen i atmosfæren- vanndamp, som er og blir mest farlig. FNs klimapanel sier det enda ikke er helt for sent til å gjøre tilstrekkelig, og min respekt og tiltro til dem er styrket. Men, det må virkelig kraftige og globale endringer til!

Nils Georg Leirset

Sivilingeniør