– Jeg er uenig i at alle tiåringer som reiser med buss har smarttelefon til å betale billetten med

Hans Martin Storø.  Foto: Nord-Trøndelag Venstre

Debatt

Jeg møtte i nest siste fylkesting i denne perioden som vararepresentant for Venstre, noe som med stor sannsynlighet blir min siste økt som folkevalgt. Det var da naturlig for meg å reise en sak som går ut over de svakeste i vårt samfunn.

Jeg ble oppmerksom på denne saken da min privatbil fikk motorhavari i høst og jeg måtte reise kollektivt i noen uker. Da fikk jeg erfare at billettprisen hadde blitt 30 % høyere på de fylkeskommunale bussene, når du betalte med kontanter i stedet for elektronisk betaling.

Så kan vi spørre oss hvem det er som blir tvunget til å fortsette å betale kontant, og må betale det betydelige prispåslaget som er innført på kontantbilletter? Det vil i hovedsak være tre grupper, de eldste, de minste barna som reiser alene og nye landsmenn fram til de har fått sin oppholdstillatelse, fått tildelt personnummer og kan opprette bankkonto. For meg som har et sosialliberalt verdisyn, er det uakseptabelt å drive prisdiskriminering, hvor offentlige tjenester prises høyest for de svakeste gruppene i samfunnet. Det var grunnlaget for mitt spørsmål til fylkesordfører Tore O. Sandvik i fylkestinget.

Svaret som jeg fikk fra Tore O. Sandvik (Ap), var overraskende. Med hans sosialdemokratiske bakgrunn hadde jeg forventet et annet svar. Hans hovedbegrunnelser for den forskjellige billetteringen var at kontant betaling tar mye tid, og at en betydelig kontantstrøm kan utsette sjåførene for en betydelig ransfare. For bussjåfører i Trondheim og nærmeste omland og i de øvrige bysamfunnene kan dette være relevante argumenter. I disse strøkene kan man kjøpe «t-kort» ved servicekontorene. Men hva med de som bor langt unna servicekontoret for AtB i sentrum av Trondheim, og for Trønderbilene som har tilsvarende kontorer i Levanger, Steinkjer og Rissa?

For reisende mellom f.eks. Lierne og Grong eller mellom Selbu og Tydal er «t-kortet» ikke noe alternativ. For de fylkeskommunale rutene i spredtbygde strøk, vil heller ikke kontantbetaling øke reisetiden vesentlig, og ransfaren vil neppe øke heller!

Fylkesordføreren viste ingen vilje til å forstå hvilke utslag den elektroniske billetteringen skaper rundt omkring i distriktskommunene i Trøndelag. De fleste av våre eldre benytter sjølsagt nettbank og elektronisk betaling, og disse kjører også som oftest egen bil. Men hva med de som av forskjellige årsaker må avslutte bilkjøringa? For dem er kollektivtilbud eneste mulighet for å reise på egen hånd! For mange av disse vil elektronisk betaling, hvor man må huske aktuelle passord, kunne bli en stor utfordring. Derfor velger de kontantbetaling som betalingsform.

For en ti-åring som reiser med buss t/r til en trening eller f.eks. en sangøvelse, øker kontantpåslaget billettkostnaden fra kr. 38,- til kr. 62,-.

Da jeg tok fram disse eksemplene, svarte fylkesordføreren at han rett og slett ikke delte min virkelighetsoppfatning. Han mente at de som sender en ti-åring alene med bussen, sendte med en mobiltelefon slik at billetten kunne betales med mobilbillett.

For svært mange foreldre vil det nok imidlertid være en gammel Nokia med kontantkort, som man sender med en 10-åring som reiser med bussen til en trening eller en sangøvelse. Det er ikke alle foreldre som har en privatøkonomi som muliggjør at barna utstyres med smarttelefoner med betalingsmuligheter, men det er det kanskje vanskelig for fylkesordføreren å forstå?     

I Trøndelag har vi utviklet et politisk system og kultur hvor sentrale politikere forblir i godt betalte heltidsverv over mange tiår. Dette kan gi negative utslag i forhold til de velgerne som har valgt dem.

Klarer slike beslutningstakere å forstå hvilke utslag de forskjellige vedtakene de gjør, vil få for befolkningen? Dette systemet og kulturen var bl.a. en viktig årsak til at Venstres motstand mot parlamentarismen i Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

Det er i alle fall klart at fylkesordfører Tore O. Sandvik og undertegnede har en svært forskjellig virkelighetsoppfatning omkring følgene av hva det nevnte billettvedtaket gir for økonomisk svake grupper og spesielt i de spredtbygde områdene i Trøndelag.

Hans Martin Storø

Vararepresentant for Venstre i fylkestinget.