Dagens leder

Skal vi bry oss om fylkestinget?

Fra det første felles fylkestinget i Trøndelag på Stiklestad. Ordfører Tore O. Sandvik, Anne Marit Mevassvik, fylkesrådmann i Trøndelag, Odd Inge Mjøen og assisterende fylkesrådmann Ole Tronstad.  Foto: Kristian Stokdahl

Debatt

Øker avmaktsfølelsen? Eller vil alle fylkessammenslåingene føre til økt interesse og oppslutning om høstens fylkestingsvalg? Ekspertene har ikke noe klart svar på forhånd. Men de er enige om at det faktum at 19 fylker har krympet til 11 gir valget en ekstra nerve. Siden vi fikk direktevalg til fylkestingene i 1975 har det stort sett gått en veg med velgeroppslutningen. Da gikk mer enn 70 prosent av velgerne til stemmeurnene. 40 år senere, ved valget for fire år siden, var det knapt 56 prosent av velgerne som stemte. Til sammenligning har kommunevalget, som skjer på samme dag, hatt en nedgang fra 70 til 60 prosent i samme tidsperiode.

Jeg tror valgforsker Yngve Flo ved Universitetet i Bergen har rett når han sier at mens folk flest har et nært forhold til kommunen sin, er det mange som ikke vet hva fylkeskommunen driver med. Hans råd til partiene som stiller til valg er at de må bli bedre på å vise fram hva de vil. Velgerne må oppleve at det er forskjell på partiene og det betyr noe hvem som styrer.

Likegyldighet. Dette er nok lettere å si enn å gjøre. Men like fullt viktig om partiene skal få opp interessen. Det er nok en realitet at det som fylkespolitikerne er opptatt, det treffer ingen nerve ute blant folk. Jeg vet ikke om det er rett å kalle det avmaktsfølelse. Jeg registrerer mer en likegyldighet når jeg prater med folk om fylkesnivået.

I nye Trøndelag har det vært mye debatt om posisjoner enn en kamp om politikk. Det handler om hvem som skal få være fylkesordfører. I det siste har vi sett noen oppspill knyttet til videregående skoler. Skal det skje en strukturendring eller skal dagens skolestruktur fredes? Det ser ut som det er flertall for det siste. Det er også noen debatt om hva det bør satses mest på av skole eller veg. I valgkampen ender det trolig med «ja takk begge deler». I ettertid kan det vise seg at resultatet blir annerledes når de økonomiske realitetene slår inn. Det er en kjensgjerning at dagens fylkesnivå ikke har så store økonomiske muskler som før. I gamle Nord-Trøndelag var det en del romsligere da bidrag fra e-verket bidro med penger til utvikling og opprettholdelse av tjenesteproduksjon. For noen er kan hende er denne endringen viktigere for om og hva de stemmer, enn løfter om hva morgendagen vil bringe i det nye fylkestinget.