Gladsakene fra Vuku gjør seg ikke selv

Debatt

Det gjør godt å få servert gladnyheter til morgenkaffen. Torsdag var en slik dag da vi kunne lese om de to bedriftene i Vuku som vokser ut av lokalene de er i og vil bygge nytt. I dagens avis kan du lese om årets utgave av Vukudåggån, stedets martna som har hatt en voldsom fin utvikling siden første gang for 11 år siden. Legger vi til tidligere saker som vi har skrevet om fra grenda, kan det være grunn til å gjøre seg noen refleksjoner.

De hadde ikke vært nødt til å lykkes såpass bra som de gjør i Vuku. Det er en grunn til at det lille lokalsamfunnet blomstrer og produserer massevis av stolthet for dem som bor og sokner til grenda.

Mange minner om Vuku. For en som har reist litt rundt i norske lokalsamfunn er det mange steder som kan minne om Vuku. Svært mange av dem framstår som langt mindre livskraftig. Det er snart bare et vegkryss og noen boliger igjen. Gjennom flere tiår har skole, butikk og andre servicefunksjoner forsvunnet etter tur. De som bor der må ofte reise langt på jobb, skole og for en tur i butikken.

Jeg tror ikke at forutsetningene har vært svært forskjellig. Små lokalsamfunn i pendlingsavstand til byer eller større sentra har vært og er i en utsatt posisjon. De har vært motarbeidet av tidsånden.

Det handler om folk. Hvorfor er det noen slike steder som har overlevd, som blomstrer og har framtidstrua? Jeg tror mye handler om folket som bor der og hva de bestemmer seg for å gjøre. Vuku har en håndfull ildsjeler som peker seg ut. Noen folk som går igjen i mye av det som foregår i bygda, som er patrioter på sin hals og har en arbeidskapasitet utenom det vanlige. Folk som ikke bare evner å snakke om det, men også gjøre det. Vukudåggån er et godt eksempel på det. De prøver ikke å kopiere det som skjer andre steder, men lager sitt eget særpreg.

Det har også betydning at Vuku er det andre sentret i Verdal. Den har ingen andre store grendesamfunn å konkurrere med. Kommunen er også bevisst på dette. Jeg synes de også gjennom årene har vært flinke til å satse i Vuku.

Først og fremst handler det om folket som bor der. De kjenner sangen om at «ittjnå kjæm tå sæ sjøl». Og de handler deretter.